RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

GLAD I BORETTSLAG: Forfatter Anne-Kristine Kronborg har som svært mange osloboere: bodd store deler av livet i Obos-leilighet. Her foran Oslos første drabantbyblokk, på Lambertseter, i Langbølgen 1.
GLAD I BORETTSLAG: Forfatter Anne-Kristine Kronborg har som svært mange osloboere: bodd store deler av livet i Obos-leilighet. Her foran Oslos første drabantbyblokk, på Lambertseter, i Langbølgen 1. Foto: Foto: Julie Messel

Ikke alle forunt å bo i Obos i Holmenkollen

En håndfull bygningsarbeidere med en god idé ble starten på Norges største boligbyggelags historie. Anne-Kristine Kronborg går Obos etter i sømmene.

OSLO: Anne-Kristine er kunsthistoriker og stipendiat ved arkitekthøgskolen i Oslo, og lanserte altså denne uken boka Obos: 100 borettslag 1929-2013.

Boken er et solid stykke oslohistorie.

Av Obos’ omlag 600 borettslag har det ikke vært en enkel jobb å velge ut 100 stykker.

– Det eneste kriteriet jeg satte meg var at borettslaget skulle fortelle en historie utover seg selv, sier Kronborg.

Les også: Dette huset ga priserekord i området

Les også: Uenighet kan tvinge 20 familier til å måtte flytte

I boken gir Kronborg bakgrunnen for et boligbyggelag som i stor grad har formet Oslo, og som har vært en maktfaktor i hovedstadens byutvikling.

– Historien om Obos er historien om politiske strømninger, økonomiske opp- og nedgangstider, samfunnssyn, menneskelig innsats og fremtidsdrømmer, sier en stolt konsernsjef i Obos, Martin Mæland.

Historien om Obos er på mange måter også historien om Oslo, ikke den komplette, men én av de viktige versjonen av hovedstadens historie.

Bor og bodd i Obos

Kronborg har selv bodd og bor i Obos leilighet store deler av livet.

– Foreldrene mine bor i atriumhus i Alunsjø borettslag på Ammerud. Oldeforeldrene mine bodde i Galgeberg borettslag, der er også bestemoren min og faren min vokst opp. Selv bor jeg i Gjøvikgata borettslag på Bjølsen. Så Obos har vært en stor del av livet mitt, sier forfatteren.

På den måten representerer Kronborg og hennes familie en historie som gjelder langt flere enn dem selv. Svært mange nordmenn, og Osloborgere i særdeleshet, har bodd i eller bor i Obos-leilighet.

– Etter krigen var behovet for boliger stort. Husbanken ble det institusjonelle rammeverket som muliggjorde Obos fremtid som sosial boligbygger i Oslo. Mens Husbanken stilte statlige midler til disposisjon, la kommunene til rette ved å finne tomter, forteller Kronborg.

Oboshistorie er Oslohistorie

I Oslo var Obos størst, og bygde altså borettslag allerede fra 1929.

Byggingen av borettslaget Etterstadsletta 1 representerer Obos’ spede begynnelse. Da gikk et knippe bygningsarbeidere sammen og stiftet Bygningsarbeiderenes boligproduksjon, som altså senere skulle bli til det vi i dag kjenner som Obos.

Skjønt, Obos er noe ganske annet i dag, enn det det var på 50-tallet. For på 80-tallet mister Obos sin særstilling som Oslos største sosiale boligbygger.

Med et skifte i norsk politikk på 80-tallet blir Husbankens oppgaver nye og varierte, og tilrettelegger ikke lenger for at Obos, og andre boligbyggere, får samme tilrettelegging som tidligere.

Fra nå av er det markedet som rår, og Obos må kjøpe tomter på lik linje med alle.

– Før dette hadde Obos gjennom samarbeidet med Oslo kommune overtatt mange av kommunens plikter overfor for Oslos borgere og bygger sosialboliger, trygdeboliger og så videre. Men på 80-tallet mister altså Obos sin særstilling, og den Obos’ sosiale boligbygging forsvinner med dette, sier Kronborg.

Variert bygningsmasse

Ambisjonen bak boka som viser et utsnitt av Obos-borettslag er å vise variasjonen boligbyggelaget har stått for.

For til tross for at det er klart flest Obos-leiligheter i oslo øst, er det trehusbebyggelse i Holmenkollen, så vel som store borettslag vest i byen, som for eksempel Hovseter, Silkestrå, og ikke for å glemme Casinetto, som er Obos kanskje mest populære borettslag.

Til tross for at hun har flere personlige favoritter, ligger hennes profesjonelle favoritt på utskjelte Ammerud.

 Bananblokka som ligger på Ammerud er en favoritt. Den er, som atriumhusene litt lenger nord, tegnet av Håkon Mjelva. Blokka er så stor og krummer seg som en banan. Du kan aldri se hele, sier Kronborg.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere