RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

HØYRYGG PÅ FJØLA: Magnus Lie Larsen, butikkmedarbeider på Ultra, skjærer opp høyrygg til en økologisk gryterett.
HØYRYGG PÅ FJØLA: Magnus Lie Larsen, butikkmedarbeider på Ultra, skjærer opp høyrygg til en økologisk gryterett.

Ikke lett å finne økologisk kjøtt

Vi har sjekket hvor du kan få kjøpt økologisk kjøtt. Omtrent som å finne nåla i høystakken.

I berget av konvensjonelt produserte kjøttvarer er økokjøttet vanskelig å finne. Mellom en halv og én prosent av kjøttet som produseres i Norge i dag, er økologisk.

Vi trenger større volum, flere produkter og mer stabile leveranser for å tilfredsstille kundene, sier Vidar Ullenrød, informasjonsdirektør i Coop.
Økologisk mat, som før var for spesielt interesserte, har blitt et breddefenomen. Nå vil vanlige folk over hele landet ha det, mener Ullenrød, som etterlyser flere økologiske hverdagsprodukter, som pølser, pålegg og hvitt kjøtt.

Kylling

Det er to megatrender i norsk matforbruk magert og økologisk. Det bekrefter forsker Oddveig Storstad Ved Norsk senter for bygdeforskning, og kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura.

Nortura, som er Gildes og Priors morselskap og dermed har over 70 prosent av det norske kjøttmarkedet, møter de to trendene med ett svar: Økologisk kyllingkjøtt.
Vi har fire produsenter, og begynner å levere økologisk kylling til butikkene i februar. Kyllingfilet blir hovedproduktet, sier Sundqvist.
Norges første økokyllingbonde, Halvor Olsen på Holte gård, startet imidlertid opp med økologisk kylling allerede i 2002. Han gir kyllingene sine spesialdesignet fôr, slakter dem på eget gårdsslakteri, og kjører dem selv ut til restauranter, spesialforretninger og kjedebutikker. Utsalgsprisene illustrerer at det kan koste litt ekstra å være en bevisst forbruker: Mens en stor, økologisk kylling fra Holte Gård koster 109 kroner kiloen på Ultra, er tilsvarende pris for stor, konvensjonell kylling fra Prior 59 kroner kiloen.

Storfe

Det er blant storfe vi finner den største andelen økologiske dyr i Norge. 2,05 prosent av den totale norske storfe-besetningen er økologisk, og dyrene gir kjøtt eller melk eller begge deler. For bøndene er det ikke lønnsomt å slakte kombinerte melkekyr/kjøttfe på denne årstiden, dermed blir leveransen av økologisk storfekjøtt ekstra ustabil.
Å skaffe nok økologisk kraftfôr er en annen flaskehals som begrenser tilbudet, sier Sundqvist i Nortura.
Det er frustrerende at vi ikke kan tilby kundene et stabilt utvalg. Samtidig ville import av økologisk kjøtt fra utlandet kollidert med norsk landbrukspolitikk. Nå er vi prisgitt en tilfeldig og altfor lav produksjon som ikke er i takt med forbrukernes ønsker om økologisk kjøtt, sier Per Roskifte, konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen. Han mener det er nødvendig med en større spesialiering innenfor industrien, slik at økologisk kjøtt ikke behandles som "venstrehåndsarbeid" av de store kjøttprodusentene. Tross leveranseproblemer vil kundene ha det økologiske kjøttet, som vanligvis ryker rett ut idet det har kommet inn i butikkene. Storfekjøttet er den viktigste økologiske kategorien hos Nortura, med produkter som biffer, fileter, karbonader og kjøttdeig. Prisen ligger gjerne fra 0 til 15 prosent over prisen på konvensjonell vare. Eksempelvis har Coop ofte lik pris for å stimulere bruken av økologisk mat, mens andre butikker ofte lar kunden betale for bøndenes meromkostninger. Hos Meny og Ultra koster en 200-grams biff av indrefilet 75 kroner for økologisk, og 65 kroner for konvensjonell.

Småfe

Blant sau og lam er 1,41 prosent av de norske dyrene økologiske. Lammelår, lammekoteletter og fårikålkjøtt produseres økologisk av Nortura. Før jul var også pinnekjøtt ute i kjedebutikkene for første gang, med stor suksess. Av de norske grisene er bare 0,2 prosent økologiske. Derfor har ikke kjøttgiganten Nortura kommet på banen med noen økologiske svineprodukter ennå. Økologiske pølser, levert til musikkfestivaler sist sist sommer, var en prøveproduksjon som muligens vil bli videreført.
Innenfor svinekjøtt bør det være mulig å få til en rask vekst, siden bøndene kan legge om driften til økologisk på bare ett år, mens omlegging av storfehold tar tre-fire år, sier Sundqvist.
Mange mindre leverandører er imidlertid svinaktig til stede i butikkene allerede. Grøstad gris er størst av de små, med sju produsenter som holder seg med såkalte frilandsgriser. Ettersom pølser, koteletter og mye pålegg består av svinekjøtt, er økologisk gris grunnleggende for vanlige kjøttetere som ønsker seg et mer økologisk kosthold.

Slik blir Norge mer økologisk:

Regjeringens mål er at 15 prosent av norsk landbruk skal være økologisk innen 2015.
Men per første halvår 2007 var bare mellom 0,8 og 1,6 prosent av produksjonen av korn, melk, kjøtt og egg økologisk, ifølge Statens landbruksforvaltning (SLF).
For å stimulere til raskere omlegging fra konvensjonelt til økologisk jordbruk, gir staten støtte i form av omleggingstilskudd.
Etter omleggingen gis årlige arealtilskudd.
Eksempel: Bonden får 250 korner per dekar som legges om til økologisk korndyrking. Deretter får hun et årlig arealtilskudd på 300 kroner per dekar.
Tilskudd per økologisk dyr kan for eksempel være 200 kroner per slaktegris, eller fra ca 900 til 1300 kroner per ammeku, avhengig av hvor i landet man driver.
I tillegg vil en bonde få noen få kroner mer for hver kilo økologisk kjøtt for eksempel 3 kroner ekstra per kilo for økologisk lammekjøtt.
Tanken er at tilskudd pluss merpris til sammen skal oppveie tapene (mindre avling, lavere ytelse per dyr) som økologisk omlegging kan medføre.
(Kilder: SLF og Agropub)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere