Inspirert av Grønland

Eivor nyter gjerne en kopp kaffe på Olympen på Grønland, som er blitt et lokalt stamsted for forfatteren. FOTO: Anita Bakk Henriksen

Eivor nyter gjerne en kopp kaffe på Olympen på Grønland, som er blitt et lokalt stamsted for forfatteren. FOTO: Anita Bakk Henriksen

Etter ti år med skrivesperre debuterer Eivor Vindenes med en lun og humoristisk barneroman. Og inspirasjonen var en bygård hun bodde i på Grønland.

Grønland: Nå som jeg har skrevet denne boka, og sett på nytt hvor mye jeg elsker å skrive, virker det helt bortkastet at jeg ikke har skrevet noe på ti år, sier forfatteren av «Alt kan reparerast ei slags julehistorie».

Følger ordene

Det var ikke mange detaljer Eivor visste om handlingen i boka før hun skrev den, og det er slik hun liker å jobbe.

Det er noe av det beste og mest fascinerende med å skrive. Bare bli med dit ordene fører deg, og skape handlingen etterhvert som jeg skriver, sier Vindenes.

Hun har allerde mottatt gode kritikker for boka, blant annet fra nettsiden barnibyen.no, og Eivor har også fått gleden av å ha høytlesning for elever på ulike skole på vestlandet.

Det er rett og slett fantastisk å lese for barn. Tilbakemeldignen jeg får er så mye renere og ærligere enn hva voksne gir. Man skal aldri undervurdere barn, og det har kommet så klart frem under samtaler jeg har hatt med dem etter at de har fått høre utdrag for boka, de går inn i ganske komplisert stoff, sier hun.

Startet som en kalender

«Alt kan reparerast ei slags julehistorie» handler om noen usedvanlige, fargerike personer som etter beste evne prøver å leve ved siden av hverandre i bygården der de bor. Her finner du vaktmester Børre Rydding som ufrivillig ikke skal være vaktmester lenger, Knut Rask som skal overta jobben og som langt ifra er rask, Fyrstinna som alltid avlyser festmiddagene i siste liten, tvillingsøstrene frøken Pomp og Prakt Pidell som bokstavelig talt har delt leiligheten i to og gutten Anton som er bokas hovedperson.

Han setter i gang et skred av hendelser den dagen han finner vaktmester Børre Ryddings universalnøkkel og kan låse seg inn der han vil.

Jeg har ikke stedfesta hvor handlingen foregår i boka, men jeg har hele tida sett for meg nummer 13 ved Rudolf Nilsens plass, der jeg sjøl bodde i mange år.

Eivor Vindenes starta arbeidet med boka i fjor høst, og en omarbeida versjon ble brukt som litterær kalender på Bok og bibliotek sine nettsider i 2008.

Det hadde ikke blitt en julefortelling om det ikke hadde vært for kalenderen, og egentlig hadde jeg tenkt å plukke bort de elementene i det videre arbeidet med boka. Men da Børre Rydding satt på benken med ei julestjerne i de oljete vaktmesterhenda sine, visste jeg at jula ble med videre i boka òg, sier hun.

Oppfølger

Nå som Eivor har kommet i gang med skrivinga igjen, er det ikke umulig at det blir en oppfølger eller to, forteller hun.

Nei, det er absolutt en tanke jeg leker med. Jeg vil gjerne vite hvordan det går videre for de ulike karakterene i boka. Jeg har funnet en arbeidstittel så får jeg se hva som skjer, sier hun.

Det var litt spennende da jeg endelig kom i gang med skrivinga igjen, men jeg fant overraskende fort tilbake til tonen. Mange spør hvorfor jeg skriver på nynorsk siden jeg har en typisk østlandsdialekt, men det er helt naturig for meg begge foreldrene mine skriver nynorsk. Jeg har vokst opp med aviser, tidsskrift og bøker på nynorsk. I tillegg mener jeg at det er et utrolig godt skriftspråk uansett dialekt, sier Vindenes, som gleder seg til å gå løs på flere skriveprosjekter. Vi skal aldri undevurdere barn

Eivor Vindenes

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.