RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Intervalltrening er bra for hjertet


 
  Foto: FOTO: Utlånt
– Det som skjer ved intervalltrening, og grunnen til den gode effekten av det, er at hjertet blir bedre trent, ifølge professor Ulrik Wisløff ved NTNU.

TRONDHEIM: – Sammenlignet med de lange, rolige joggeturene, så trenes hjertemuskelen enda bedre med intervalltrening. Når vi presser oss mer ved å løpe eller gå fortere, pumpes mer blod og oksygen gjennom hjertet og ut til arbeidende muskulatur i armer og bein, som dermed kan utføre et større arbeid. Både studier og vår erfaring viser at med to 4x4-økter vil utrente oppleve en dramatisk bedring av form, og overskudd til å øke sitt generelle aktivitetsnivå ytterligere, sier professor i fysiologi ved NTNU, Ulrik Wisløff, og som i en årrekke har jobbet med bruk av trening som supplement til medisin hos ulike pasientgrupper, og forebyggnede tiltak mot livsstilssykdommer.

For alle

– Vi sier ikke at dette er den eneste, men en svært effektiv metode for å komme i form, og optimalisere den! Og alle kan jo bruke treningen. Er du dårlig trent, får du nok puls bare av å gå i motbakke. Treningen er også ideell for folk med dårlig tid, alt du trenger er å sette av 30-40 minutter to ganger i uken pluss en aktivitet i helga!

Ifølge Wisløff bør intervallene vare en viss tid – alt fra 3 – 8 minutter, og antall intervaller kan være mellom 1-5 avhengig av dagsform og motivasjon, og man bør være god og varm før intervallene - oppvarming i rundt 10 minutter..

LES OGSÅ OM HOPPLA-JENTENE SOM TRENER INTERVALLER

"Godt andpusten"

 – Har man ikke pulsklokke så får man tenke at man skal være godt andpusten og ikke ha lyst til å snakke til treningskompisen, men det skal ikke være så hardt at du blir veldig stiv i beina, sier Wisløff, men legger til at har man mistanke om hjerte/karproblem bør man på forhånd avklare med lege om man kan trene på denne måten.

– Men generelt sagt er det farligere å la være enn å gjøre det for de fleste.

Brenner også fett

- Under muskelarbeid med lav intensitet (30 - 40 % av maksimalt oksygenopptak,)utgjør fettforbruket vel halvparten av den totale energikostnad, mens bare 20 - 30 % eller mindre kommer fra fett under intens fysisk aktivitet som f.eks. intervalltrening. Mens ca. 55 % av energien kommer fra fett ved en intensitet på ca. 40 % av maksimalt oksygenopptak, er andelen redusert til ca. 20 % ved en intensitet på 80 %. Disse kjensgjerninger har ført til anbefalinger om at de som ønsker å forbrenne mest mulig fett, bør mosjonere med lav intensitet. For å understreke budskapet benyttes det bl.a. uttrykk som “fettforbrennende aktiviteter” (fat burning exercise).
- Dette beror imidlertid på en misforståelse - det er ikke først og fremst omsatt fettandel som er viktig, men derimot den totale mengden. Under arbeid med høy intensitet vil det ikke bare forbrukes mer energi per tidsenhet, men totalt sett også omsettes mer fett enn ved lavintensitetsarbeid, selv om prosentandelen energi fra karbohydrat er størst. F.eks. kan energien fra fett og karbohydrat ved en arbeidsintensitet på ca. 75 % av maksimalt oksygenopptak utgjøre henholdsvis ca. 30 og 70 %, mens forholdet under arbeid med en intensitet på ca. 40 % (“fettforbrennende”) kan være omtrent femti-femti. Hvis energiomsetningen i det førstnevnte tilfellet var 12 kcal/min og i det annet 6 kcal/min, ville det i løpet av en time bli omsatt henholdsvis 720 kcal og 360 kcal. Av disse energimengdene ville henholdsvis 216 kcal og 180 kcal ha kommet fra fett. Regnestykket viser at det ikke bare forbrukes mer energi under høyintensitetsarbeid, det forbrennes også mer fett per tidsenhet. Man mister heller ikke mer fett om man for eksempel sykler en viss distanse i rolig tempo enn om man sykler samme distanse i høyere tempo på kortere tid, ifølge Wisløff.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere