*Nettavisen* Nyheter.

J. Johannessen var leder for Ekeberg menighet på Simensbråten i 20 år

Johan Johannessen på hans 70-årsdag. Han flyttet inn på Ryenengen ved Brattlikollen i 1916.

Jeg må berømme gamle, gode journalister i Nordstrands Blad. «Ruhema», hvem det nå måtte være, var en av dem. Veldig flink til å få frem momenter som den dag i dag interesserer oss, det er nå min mening. Vet noen av leserne hvem «Ruhema» var? I Nordstrands Blad fra 26. oktober 1962 har han følgende dialog med en flott kar på Simensbråten:

Klikk på bildet for å forstørre.

Johannessens hus som het Lyngås og lå i Vardeveien 72.

– Dette området hører egentlig til Manglerud poståpneri, og er forholdsvis nytt, forteller Johan Johannessen i Vardeveien 72 på Simensbråten (Vi er jo nesten på Brattlikollen). Han er pensjonist fra Renholdsverket, og han og naboen var de aller første som bygget her oppe i 1916.

– Tenk, det er allerede 48 år siden, sier Johannessen og synes å ha det beste humør av verden til tross for det triste, grå oktoberværet i dag.

– Nei, den gang vi kom hit var det hverken vann, lys eller vei. Vi kom fra Vålerengen og visste det var tomter til salgs.

Kafferast under bjerken

Vi tok en søndag og ofte hverdagen med, og hadde kafferast under den svære bjerken vi ser mot den nye bebyggelsen på Brattlikollen eller Ryenengen som det het før. Brattlikollen er det byggefirmaet som har kalt det.

– Jeg tror det var den vakre bjerken som beslagla min oppmerksomhet. Jeg er jo fra landet og har vokst opp på Svindal i Østfold. Der var jeg til jeg var 21 år. Det var i 1901 – jeg blir 81 i mars, sier den vitale Johannessen som ser ut til å bære alderen helt glimrende og er i fin form. Da vi bemerket dette, sier han:

– Jeg har alltid hatt god helse og har ført et helt alminnelig, stille og rolig liv. Da det gikk en vekkelse over Østfold i mine ungdomsår, kom jeg med og fortsatte med det da jeg kom til Kristiania. Det var i 1908.

Vaktmann

– Jeg ble ansatt som vaktmann i Renholdsverket i 1921 og fortsatte til jeg gikk av med pensjon i 1947. Det var vaktskifte dag og natt, så man kunne nok gå trett noen ganger, men ikke for det, jeg skulle gjerne ha jobbet et par år til, men det var jo litt å gjøre her på Simensbråten også!

– Det var vel morsomt å få eget hus? Var det mye skog her?

– Nei, det var fjell og dyrket jord på tomten. En del osp var det nok å hugge ned, og i 1916 flyttet vi inn i nytt hus. Johannesen hadde også sin store familie like i nærheten. Det er to døtre og to sønner med barn og barnebarn. På stueveggen ser vi et større fotografi av huset hans som heter «Lyngås» og familiebilder i fleng – brudebilder, jubileumsbilder og bilder av vakker ungdom med duskelue.

Spreking

– Vi måtte gå til byen – det var før Ekebergbanens tid, forteller han videre.

– Det var å gå fra Gamlebyen opp Brattbakken eller Gamlebakken som den het. Den er godt kjent, og der har jeg gått mange ganger både dag og natt ettersom arbeidstiden var.

– De skal se det er det som holder Dem så ung og sprek og arbeidsglad? Det heter jo idag at man skal gå en tur først.

Ebeneser

Han ser alvorlig bort på den store bibelen som ligger på bordet, og sier:

– Jeg kom inn i Baptist menigheten Ebeneser i 1921 og stiftet noen år senere Ebenesers utpost her i Vardeveien på Simensbråten. Til å begynne med hadde vi møter i husene, men for 7 år siden fikk vi et eget lokale. Jeg har stått som leder for dette i ca. 20 år.

– Ebeneser? Er det en gammel sekt?

– Den er så gammel som bibelen er gammel til, eller rettere sagt Det nye testamente. Nå siden vi fikk kirke-lokalet er det blitt mere kjent.

– Har De arbeide der fremdeles, Johannessen?

– Ja, jeg er vaktmester, kasserer og leder av møtene, og i flere år har jeg holdt på med fyringen tidlig på morgenen – det er som en vanlig vaktmesterjobb, men nå er jeg blitt ut i årene ser jeg frem til nyttår, da vil jeg helst overlate til en stedfortreder. Men jeg fortsetter som medlem. Det er jo min aller beste hobby her i verden.'

GP skriver:

Jeg ville gjerne ha et bilde av denne karen og ringte derfor til Gerd Woll som er et levende leksikon når det gjelder Simensbråten.

– Ja, det var min bestefar det, forteller hun raskt. Du kan tro at han var en gøyal og leken bestefar. Han drev ap med oss barn, og så var han skikkelig sprek, kan du tro.

Gerd hadde bilder som jeg fikk låne.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.