RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Johanne (22) jobbet med livreddende arbeid i Zambia


REKRUTTERER: Johanne S. Seeberg (22) på plass i Zambia med «Alive & Kicking» på brystet. – Etter oppholdet ser jeg for meg en jobb innenfor utvikling gjennom idrett, sier hun.
REKRUTTERER: Johanne S. Seeberg (22) på plass i Zambia med «Alive & Kicking» på brystet. – Etter oppholdet ser jeg for meg en jobb innenfor utvikling gjennom idrett, sier hun. Foto: Foto: Privat
– Etter kort tid ropte de «Coach J» og «Jojo» etter meg, og det var så kult! sier Johanne S. Seeberg. Vel hjemme er hun fortsatt full av inntrykk. Nå vil hun rekruttere andre.

VETTAKOLLEN/ZAMBIA: En plakat i Håkonshall og en litt stresset og idrettsglad student ved Høyskolen i Lillehammer (HIL). Afrika, Zambia, kulturell utveksling, arbeid med utvikling gjennom idrett og 10 måneder.

Johanne fattet interesse. Søknaden til Norges Idrettsforbund (NIF) ble sendt og Johanne ventet i spenning.

– Jeg sto halvnaken i leiligheten min og drev med rengjøring da de ringte, men det glemte jeg helt. Det viktigste var å virke interessert, for det var jeg virkelig, sier Seeberg, som opprinnelig kommer fra Vettakollen.

Etter opptaksprøver over en helg ved Olympiatoppen kom endelig, etter flere ukers ventetid, telefonen Johanne ventet på; hun var med på laget.

– Jeg kunne bli sendt til enten Zambia eller Zimbabwe; 7. august 2012 ankom vi Lusaka, hovedstaden i Zambia, og jeg var giret for å ta fatt på arbeidet, sier hun.

LES OGSÅ: – Vi har solgt rubbel og bit, alt over takst

Klar, ferdig, GO

Frivillig arbeid i 10 måneder med utvikling gjennom idrett og Idrettens Fredskorps/YSEP (Youth Sport Exchange Program).

Fredskorpset er et sammarbeid mellom NIF (Norges Idrettsforbund, Olympiske og Paraolympiske komite), FK (Fredskorpset) og en rekke partener organisasjoner i det sørlige Afrika.

– Uken i Lusaka kalles GO (General Orientation), og der lærte jeg masse, HIV/AIDS, utdannelse, kultur, litt språk, i tillegg til at jeg ble kjent med mange ulike og fantastiske personer.

– Det var flere norske, som etter hvert skulle bli noen av de viktigste vennene mine, sier hun.

Etter GO startet reisen for alvor, aller først med en to timers busstur til vertsfamilien nord for Lusaka i byen Kabwe.

– Det var en stor familie, og jeg tror de var like spente som meg, det er jo litt spesielt å ha en fremmed jente boende hos seg i 10 måneder, sier Seeberg.

LES OGSÅ: – Folk slenger ikke lenger t-banesetene ut gjennom vinduene

Kattevasken

Mor i familien var aktiv og oppegående, men med far i familien med en funksjonshemming var det trangt økonomisk.

Første kvelden i hennes nye hjem ble Johanne introdusert for «kattevask-dusjen».

– Jeg varmet opp vann på kokeplate/bål og helt dette i et badekar hvor jeg måtte sitte på huk og vaske meg. I et halvt speil som stod ved siden av tittet og på meg selv, smilte og tenkte: «haha og sånn her skal jeg leve i ett år!», sier hun.

Det var opp til 15 personer i huset, barna kom og gikk om skole eller ferie startet.

– Huset var av ok standard og det var vann i springen så lenge rørene fungerte, sier hun og legger til:

– Vertsfamilien var virkelig en fantastisk familie som betydde og betyr utrolig mye for meg.

LES OGSÅ: – En alle tiders familiemann

– Vekk fra dårlig miljø

Gjennom Sport in action (SIA) var læringskurven bratt. Johanne jobbet med «life skills education», lek inn eller ute og fotball.

– Vi var en stab på cirka 10 personer, som alle hadde hver vår skole vi jobbet med. Vi var involvert i gymtimene deres og hadde teori på tavle.

– Hovedsakelig HIV/AIDS -problematikk, malaria, samtaler, forhold mellom mennesker, menneskerettigheter, barns rettigheter, seksualundervisning og bruk av prevensjon, sier Seeberg og fortsetter:

– Tilbudet vi ga dem, fikk dem vekk fra dårlig miljø og omgivelser. Vi organiserte fotball ved bestemte tidspunkt hver dag i ukedagene.

– Målet var ikke å få best mulige fotballspillere, men å møtes, ha det gøy, leke, og gi et alternativ til noe som ikke er så bra. Jeg lærte utrolig mye, sier Seeberg.

LES OGSÅ: Fornøyd med Oslos dyreste skole

To kulturer – et helt menneske

Det tok litt tid, men etter en stund hadde den spreke idrettsstudenten tilpasset seg livet i hennes nye land. Alt gikk saktere, men det gjorde også hennes egen klokke.

– Det var «chill», ingen stresser, «ja, ja så er det ikke en buss som går før klokka 05.00. Det æ'kke så farlig». Og der danser alle, med hofter og rumper i alle posisjoner, fra to-årsalderen til 70 år, damer og menn, både med og uten musikk, sier hun.

Mot slutten av reisen kom tristheten snikende. Livet hennes var forandret; i følge henne selv til det bedre.

– I meg bor det nå to kulturer: min egen og min nye. Jeg har et bilde av mange ben som er samlet i en sirkel og det representerer alt jeg føler.

– Det ene benet er mitt, i tett samhold med menneskene jeg har blitt veldig glad i, avslutter hun.

Er du i alderen 20-28 år, har bakgrunn fra Idrettsutdannelse, eller bred idrettsbakgrunn som trener, leder eller dommer? Er du sosial, utadvendt, selvstendig, nysgjerrig, engasjert, og ikke minst villig til å bo med primitive fasiliteter 10 månender i Zambia eller Zimbabwe?

Se mer på: www.idrett.no/Idrettens Fredskorps. Søknadsfrist er 15. februar.
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere