*Nettavisen* Nyheter.

Kamp mot farlige planter

Før var det blå- klokker og prestekrager som prydet veikantene. Nå er Tromsøpalme og kjempebjørnekjeks på full fart inn, og de sprer seg fortere enn vi tydeligvis er forberedt på å kvitte oss med dem.

Prinsdal: Dette er vekster vi tidligere ikke har hatt i Prinsdal, men nå sprer de seg så raskt at det er vanskelig å få bukt med dem, sier Sølvi Gabrielsen.

I fjor delte hun ut skriftlig materiale til naboer for å oppfordre hver enkelt til å gå til kamp mot de giftige vekstene.

Noen har forstått alvoret, mens andre tydeligvis ikke bryr seg om de hurtigvoksende plantene som skyter opp og nærmest tar over for annen kjent vegetasjon. Om vi ikke får dem unna nå, blir de umulig å bli kvitt, sier hun. Hvert enkelt av de mange tusen frøene en blomst kan ha, vil vokse opp til digre planter.

Importert

Trømsøpalme og kjempebjørnekjeks vi nå kan oppleve mange steder i vårt distrikt, har sin opprinnelse i Kaukasus og kom hit for et par hundre år siden. Men det er først de siste årene de i dobbelt forstand har slått rot i vår fauna, og nå har de blitt til så stor plage at naturforvaltningen vil utrydde dem.

Og de er like vanskelig å bli kvitt som Iberiasneglene i havene, Kanadagjess ved Østensjøvannet og Lupiner i veikantene.

Men det som altså gjør de hurtigvoksende plantene så lite trivelige, er ikke bare at de tar luven fra alle andre vekster, men de er også farlige. Etsende væske gir stygge sår på huden, og skulle man være så uheldig å få det i øynene, kan man være ille ute.

Tidligere i uken fortalte Kurt Oddekalv i Naturvernforbundet i radio hvordan han opplevde nærkontakt med Tromsøpalmen for en stund siden. Det endte med store, åpne sår som det gikk månedsvis å bli kvitt.

Kutt og brenn!

Å bli helt kvitt Tromsøpalme og Kjempebjørnekjeks som er nær beslektete, mener eksperter er meget vanskelig. Men vi kan begrense deres gallopperende fremmarsj i norsk fauna ved å skjære dem ned, grave opp røtter - og få brent plantene. Blir de bare kastet på haugen med annet hageavfall, vil de raskt gjenoppstå som nye planter, sier Sølvi Gabrielsen i Berglyveien i Prinsdal.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.