Katter dumpes rett før ferien

ØNSKER SEG NYTT HJEM: Kikki har det fint sammen med de andre kattene i Dyrebeskyttelsens hjelpesenter, men vil gjerne ha et nytt kjærlig hjem.

ØNSKER SEG NYTT HJEM: Kikki har det fint sammen med de andre kattene i Dyrebeskyttelsens hjelpesenter, men vil gjerne ha et nytt kjærlig hjem. Foto: ALLE FOTO: Pegah Niku

Sommeren er høysesong for kattedumping. Det kan Dyrebeskyttelsens hjelpesenter skrive under på.

KOSETE: Denne lille rødtoppen er ifølge kattemor Lisbeth Finstad svært kosete og kommer til å gå fort.

SOVER SØTT: Milo og Fred tar seg en middagslur.

MJAU: Sorita har tatt seg en tur ut i lekehagen.

 

MOSSEVEIEN: Dyrebeskyttelsens hjelpesenter i Mosseveien 226 drives av frivillige og huser i dag 82 hjemløse katter. De har for tiden inntaksstopp og håper at folk kan ta ansvar for kjæledyrene sine i ferien.

Det å ha en katt er som å ha et lite barn som aldri blir voksen. Og du må regne med at den kan leve opptil 15–20 år, sier Lisbeth Finstad (52) . Hun er frivillig kattemor på senteret og krever at folk tenker seg godt om før de skaffer seg husdyr.

– For et par uker siden ble det dumpet en kattemor med fire kattunger i en kasse utenfor veien her. Heldigvis oppdaget vi det før den ble kjørt over, forteller hun.

Groteske historier

Og det er ikke mangel på groteske kattehistorier blant kattepasserne i Mosseveien.

En annen kattepasser forteller om en gjenknyttet pose med levende kattunger som ble funnet langt ute skogen.

– Jeg skjønner ikke at folk kan gjøre sånt. De som jobber på garasjehuset ved Gardermoen finner jo også stadig bur med katter som er blitt lagt igjen fordi de ikke passer inn i ferieplanene, sier Finstad.

Finstad tror det høye tallet for hjemløse katter og kattedumping først og fremst skylds at katter har altfor lav status i Norge.

– Alt for lett

– Det florerer jo med katter rundt omkring i landet. Det er altfor lett å skaffe seg katt, og dermed er det like lett for å mange å kvitte seg med det når det ikke passer seg lenger.

I Norge har vi en dyrevernlov som skal verne om dyrs rettigheter. Men per dags dato slipper de få som blir tatt unna med en ganske beskjeden pengebot. Dessuten blir ofte dyrevernsaker henlagt, fordi politiet mener at de ikke har nok kapasitet og ressurser til å følge opp slike saker.

– Det er helt forkastelig at det ikke er en strengere dyrevernlov som beskytter katter og andre husdyr, sier Finstad.

Dyremishandlere burde få en langt strengere straff enn de får nå.

Vanskelig å spore

– Det som er problematisk med å spore opp dyremishandlere er jo det at dyr ikke kan snakke. Så med mindre noen andre kan vitne om tilfeller, er det vanskelig å felle folk i kattedumping og annet dyremishandling, påpeker Finstad.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.