Kjærlighet og livskraft

Tove Nilsen har lagt handlingen i sin nye romanen, Sommer 2005, til Bydel Østensjø. Boka handler om kjærlighet - både i form av en flammende forelskelse og til familien.

LILLE LANGERUD: Hovedpersonen i boka er i begynnelsen av 50-årene.

Hun er nyseparert og en vårdag står plutselig ungdomskjæresten hun ikke har sett på et helt liv ved siden av henne i en kiosk. Mens hun nyter den brå forelskelsen forsøker hun å fortsette hverdagslivet med å stille opp for en mor som nærmer seg 90 og to tenåringsdøtre.

Bærebjelken i romanen er den gamle kvinnen. Hun har en livskraft som gamle mennesker kan ha selv om de er på vei ut, forteller Tove Nilsen.

Hun sitter hjemme i Langerudsvingen og forteller om den nye boken sin.

Til denne boken har jeg benyttet meg av livets research. Jeg har levd veldig tett på et gammelt menneske. De tilstandene jeg prøver å vise har jeg hatt rundt meg i mange år. Jeg visste at boken skulle være tett på, på alle måter. Miljø, landskap, livet mitt - selv om dette ikke er mitt liv jeg skildrer. I romanen skriver jeg veldig direkte og det kunne jeg gjøre fordi jeg ikke trengte noen undersøkelser. Det var bare å lukke øynene så så jeg for meg stien, et landskap. Dette er steder jeg kan ut og inn.

Ikke mitt liv

Hva gjør at forfattere så ofte identifiseres med hovedpersonene i bøkene de skriver?

Vi har hatt en lang periode med realityserier, blader som snoker i folks privatliv, mobiler som blir stjålet. Det virker som om folk har en veldig trang til å lete i andres privatliv. Det slår ut i romanene også. Boken min har utsnitt fra mitt liv, men det er ikke jeg som er hovedpersonen. Forfatteren er jo som regel ikke hovedpersonen, men om ting skal bli ordentlig må man ha vært i nærheten av det som skjer. Forfattere bør være mer offensive og si at romanen er en del av dem. Uansett er virkeligheten umulig å fange i en bok. Til det er den alt for komplisert.

Viker unna

Nilsen forteller at det var utfordrende å skrive et portrett av den gamle kvinnen, fordi hun dør i løpet av boka.

Jeg tror mange sønner og døtre går rundt og engster seg for at foreldrene skal dø, men viker unna. Da jeg skrev ville jeg også vike unna og hadde mest lyst til å la henne fortsette med oppskriftene sine. Med denne boken er jeg ikke ute etter å overraske noen. Jeg har gått tett innpå mor/datterforholdet og at en datter alltid vil være en datter selv når hun er over 50. Livskraften til den eldre kvinnen er der hele tiden. Hun vil alltid være den gammeldagse husmoren som skal oppdra til siste slutt.

Ny roman

Sommer 2005 er hovedbok i en av bokklubbene denne høsten. Nilsen er veldig glad for at de ville ha romanen hennes. Det betyr at jeg vet mer om økonomien min og har råd til å skrive en bok til. Dessuten blir det lettere å skrive videre når man får et slikt puff i ryggen. Nå skriver jeg på en ny roman, men det er ikke planlagt når den skal komme ut. En bok hvert år kan bli litt mye, så det blir nok ikke neste år, men kanskje året etter det.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.