RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kjerringer mot samlebåndet

I Ford-fabrikken utenfor London krevde ekte sekstiåttere likelønn.

1968: Studenter og politi barker sammen i Paris. Martin Luther King og Robert Kennedy plaffes ned i USA. Og ved Ford-fabrikken øst for London går de kvinnelige ansatte til streik fordi de vil ha samme lønnsvilkår som gutta.

Radiokino

Mens de første, verdensberømte hendelsene er blitt foreviget på film i fleng, er ikke den siste blitt det – før nå.

Mannen bak «Jentene fra Dagenham» (kinoklar 11. mars) fikk ideen etter å ha hørt et radioprogram.

– Utrolig nok kjente jeg ikke til affæren, forteller regissør Nigel Cole («Calendar Girls»/«A Lot Like Love»).

– Jeg vokste opp åtte kilometer unna, jeg var i live da det skjedde, og jeg har alltid ansett meg som politisk bevisst med venstresympatier. Jeg tente umiddelbart. Jeg snublet over en fantastisk story om folk som skrev historie, som ikke var fortalt tidligere. Vi har BBC å takke for den gaven.

Kanon-cast

Med til å realisere prosjektet har Cole fått noen av Storbritannias mest profilerte skuespillere. Golden Globe-vinneren Sally Hawkins er om bord, det samme er cockneylegenden Bob Hoskins og Bond-baben Rosamund Pike.

– I siste instans er det en fortelling om basale menneskeretter. Det handler om å kunne ta til orde for noe du mener er riktig, noe som er fundamentalt for noen hver. Samtidig ser jeg på dette som et viktig stykke feministarv, sier Sally Hawkins, som spiller streikelederen Rita O’Grady.

Innledningsvis er hun motvillig til å ta på seg ansvaret. Så gir det mersmak, hvilket blir hardt å svelge for gubben og kollegaen Eddie (Daniel Mays).

– Før hun vet ordet av det, holder hun offentlige taler og krangler med fagforeningspamper og sjefer – alle tjukkasene i dress. Hun befinner seg plutselig på nivå med gamlekara. Hun dras inn i en diger diskurs, og til slutt har verdenen hennes utvidet seg på en måte hun umulig kunne forutsett, kommenterer Hawkins.

Humor

Selv om filmskaperne i kjent stil har forenklet, dannet den famøse aksjonen opptakten til The Equal Pay Act av 1970. I researchfasen ble flere av Ford-veteranene konsultert.

– Vi hadde lyst til å lage en film som virkelig feiret det de utrettet. Humoren og begeistringen som omga dem underveis, ga oss muligheten til å lage noe mer enn en seriøs historietime om hvor fælt det var før i tida.

 – I stedet for å henvende oss til noen få The Guardian-lesere, kunne vi henvende oss til alle, skryter Cole.

Droppet sex

Produsenten Stephen Woolley er likevel glad for at han droppet originaltittelen «We Want Sex», etter en kostelig scene der en av Dagenham-bertenes paroler blir mistolket.

– Den hjalp veldig på forhåndssalget av filmen, røper han lattermildt.

– Når du har et manuskript med ordet «sex» på omslaget, er du nesten garantert at folk tar en titt. «Hvem vil ha sex, når og med hvem?» spør de seg. «Dette må jeg sjekke.» Men siden kommer de og oier seg over at det uteble fra innholdet. Jeg holdt på tittelen lenge, men ga meg innen premieren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere