*Nettavisen* Nyheter.

Klimadebatten er ute av kontroll

Klimadebatten og presseoppslag er nå helt ute av kontroll, og man får inntrykk av jorda ikke har eksistert i mer enn 150 år, eller omtrent like lenge som man har holdt på med meterologiske målinger. Man har også fått en overfokusering på karbondioksid (CO2) som om den skulle være den eneste klimagassen som forårsaker drivhuseffekten.
Men den viktigste klimagassen er vanndamp som i følge prof. Sletten,UiB i gjennomsnitt står for ca.98 % av drivhuseffekten. Vanndampen kan vi i liten grad påvirke, og kun indirekte. På tredje plass kommer metan CH4 som det er mye mindre av enn CO2, men den er over 20 ganger så effektiv som drivhusgass. Metan dannes ved forråtnelse i sumper og myrer, utslipp fra husdyrhold, søppelplasser ol. Det er også noen få gasser til som opptrer i meget små mengder. Av de resterende 2% vil CO2 bidra med vel èn prosent. Av denne prosentandelen står jorda selv for 96-97%, mens de menneskeskapte utslippene er 3-4% av det totale CO2 utslippet. Hvis man også tar med vanndampen i regnestykket så blir den menneskeskapte delen av alle klimagassene ca.0,05%, og det er bare denne lille prosentandelen vi kan påvirke. Vanndamp kommer sjelden eller aldri med i oversikten over klimagasser da det bare er de tørre gassene som blir regnet med.
Det kan være interessant og se på en del fakta bakover i tid som aldri kommer frem i media. I perioden fra ca.1920 til bort imot 1940 så hadde vi her i landet en periode som var omtrent like varm som i dag med januartemperaturer som lå 4-7 grader over normalen. Jeg ser da bort fra enkelt år. I denne samme perioden hadde Arktis nord for 70 grader høyere temperatur enn i dag. Denne perioden ble etterfulgt av en kald periode fra ca.1940 til ca.1985, og deretter fikk vi gradvis en ny temperatur stigning som vi fortsatt har idag. Det også grunn til å merke seg at over 80% av alle menneskeskapte utslipp av CO2 ved forbrenning har kommet etter 1940.
Den temperaturstigningen vi i dag har i Arktis og langs Norskekysten oppover mot Svalbard kommer i stor grad av at isen gjennom flere hundre år gradvis har smeltet i polhavet, på Grønland og de store øyene bortover mot Alaska. Dette medfører at bakken og havflaten absorberer mye mer solvarme og temperaturen stiger, man får en selvforsterkende effekt. Da klimaet alltid er i forandring så vil jordens Albedo (refleksjonsevne) også forandre seg tilsvarende.Golfstrømmen bidrar også til at en får mye høyere temperaturer langs norskekysten enn man har på tilsvarende breddegrader andre steder, som for eks. i Sibir og Alaska. Uten Golfstrømmen ville tempraturen i våre kystområder vært 5-6 grader lavere.
I Antarktis er det motsatt ved at mengden av havis rundt sydpolen har øket siden 1970 tallet. Satelittmålinger viser at områder med mer enn 15% is vinterstid øker med over13000 km2 i året. Her får man da en selvforsterkene effekt motsatt av det man får i Arktis, ved at stadig større mengder is reflekterer mer av solstrålene ut i verdensrommet og det blir gradvis kaldere. Antarktis har idag en årsmiddel temperaturen ute ved havkanten på 11 grader, mens den ved polpunktet er 52 og det i dag er over 1grad kaldere i Antarktis enn det var i 1970. Nesten all nedbør kommer som snø og stadig flere forskere mener nå at isen i Antarktis vil øke. Det er også interessant at New Zealand som ligger ganske langt ned på den sydlige halvkule har hatt den kaldeste desember på 78 år. Dette stemmer bra med at den nordlige og sydlige halvkule bestandig har vært i motfase, dvs. at når det er varmt i Arktis så er det kaldere i Antarktis og omvendt.
Men det stemmer dårlig med klimamodellenes spådommer som hevder at en global oppvarming vil være mest merkbar i polarregionene, ved at temperaturen går opp og isen smelter. Klimamodellene forutsetter også at temperaturen vil stige mest høyt oppe i atmosfæren, men den stiger derimot mest nærmest bakken. De fleste av verdens meteorologiske målestasjoner ligger ved store byer, tettsteder og flyplasser hvor det er enorme områder med asfalt og betong som varmes opp av sola og fungerer som varmemagasiner. Disse avgir varme om natten og bidrar til å heve temperaturen. Det er mange som mener at det ikke blir korrigert tilstrekkelig for disse avvikene slik at klimamodellene da blir feil.
Hvis vi går tilbake til 16-1700 tallet så hadde vi en liten istid hvor blant annet Nigardsbreen i Jostedalen rykket frem flere kilometer. Men går vi tilbake ca.20000 år, på slutten av siste istid når isen var størst lå det en iskappe som var opptil 2-3000m tykk over store deler av nordkalotten inkl. hele Skandinavia. Det var da bundet så mye vann i disse store ismassene at havnivået var 120 meter lavere enn i dag og Golfstrømmen svingte da over fra Florida mot Portugal. De store istidene varer i ca.100000 år mens de varmere mellomistidene varer i 10-12000 år, og vi er nå helt på slutten av en slik periode. Det ser også ut til at utslagene er størst i slutten av en periode. For 12-15000 år siden fikk man gradvis en temperaturstigning som medførte at isen begynte og smelte og for 7-8000 år siden smeltet både Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen vekk og det begynte å vokse furuskog på deler av Hardangervidda. Middelemperaturen på våre breddegrader var den gangen 1-2 grader høyere enn i dag.
Dette henger nøye sammen med de astronomiske variasjonene som styrer de store klimaendringene. Det er tre faktorer som bidrar til dette. Den første er at jordens bane rundt sola er en ellipse som har sola i sitt ene brennpunkt, og som bidrar til at jorda er nærmest sola èn bestemt dag i året. Den andre varianten er at jordaksen i tillegg til den vanlige rotasjonen på 24 timer også har en veivende bevegelse i toppen som gjør at jorda på en måte ruller rundt i jordbanen. Den dagen vi er nærmest sola kommer derfor på forskjellige årstider. Vi er nå nærmest sola den 4. januar, noe som bidrar til at vi får mildere vintere. Den tredje varianten er jordaksens vinkel i forhold til jordens bane rundt sola. Denne vinkelen er i dag 23,5 grad, men den varierer mellom 22,1 og 24,5 grad. Denne vinkelen gjør at vi får årstidene og bestemmer posisjonen til polarsirkelen. Sist denne vinkelen var 24,5 grad var for 10-11000 år siden. Dvs. at nordkalotten da hellet mer mot sola og det ble varmere, men samtidig var jorda nærmest sola om sommeren, noe som gjorde at den nordlige halvkule ble enda varmere, og isen smeltet. Vinkelen er nå i ferd med og rette seg opp (dreier mer vekk fra sola), noe som medfører at polarsirkelen og sydgrensen for midnattsola beveger seg nordover med en fart på 14,4 m i året og den vil nå vendepunktet som er Moskenesøy ytterst i Lofoten om ca.12000 år og da er vi nok godt inne i neste istid.
Når man ser hvor stor betydning disse enorme naturkreftene har å si for klimaet og at disse da ikke blir integrert i de beregningene man gjør når man utarbeider fremtidens klimamodeller så kan disse klimamodellene heller ikke bli riktige. De blir i beste fall meget usikre. Det er også betenkelig at enkelte "forskere" nå faller for fristelsen til å uttale seg mer som dommedags- profeter enn som forskere. Avisene forsterker og dramatiserer disse uttalelsene ytterligere og håper på høyere opplagstall, mens forskerne prøver å skremme politikerne til å bevilge mer penger til klimaforskning. Og den rødgrønne regjeringen med Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg i spissen sluker alt dette rått og forbereder bilister og andre på nye miljøavgifter.

Per Jan Langerud
Alna FrP

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.