*Nettavisen* Nyheter.

Knut og Peggy i fri utfoldelse

Knut Borge er jazzkjenner - som noen er vinkjennere. Men spytter ikke ut igjen når han har smakt. Alt nytes i fulle drag. Hans hjerte gløder også for strøkets ve og vel. Og han elsker Peggy!

ADAMSTUEN: Ekte følgesvenner skilles aldri ad. Knut og Peggy kommer side om side inn på kafeen La Sosta for å slå av en prat.
Mrrrrr! sier Peggy blidt, krafser på meg med labben og gnir hodet mot benet mitt. Hun vil gjerne bli klødd bak begge ørene på én gang, og sender fløyelsblikk..
Ååå, så fin jente! sier jeg, og nesten sklir ned av stolen. Kose, kose... Noe ved hunder gjør at man snakker til dem som en skrulling.
Sissel Benneche Osvold tror Peggy er laget av marsipan, sier Knut fornøyd.
Peggy er ekte mops. Yndlingsbikkjetypen til Vilhelm av Oranien, var det ikke?
Populære i kongehuset og blant overklassen, sier Knut. Når de ble avbildet, satt de gjerne på fanget til overklassefruer og spiste konfekt. Folk trodde de ikke var i stand til noe annet. Og det stemmer! Eneste rasen som ikke har gjort noe nyttig i de 4000 år den har eksistert.
Ouu-uu! protesterer Peggy. Hun blir snart ni år, og er den eneste hunden som får komme inn på La Sosta. Knut og hun har eget stambord, og det er hun ganske fornøyd med.
Mopsene kom fra Holland, men gjorde briter av seg, sier Knut. Opprinnelig var de kinesiske. Hun er verdens snilleste.
La Sosta må få leve!
La Sosta er italienskpreget, og Mario lager byens aller beste kaffe. Sjenerøst rund i smaken, og med et lite kunstverk i kremen på toppen. Som smilende velgjørenhet mot ganen. Alle i strøket elsker å gå hit. Likevel er kafeen truet av nedleggelse.
Jeg håper Sosta får leve, sier Knut inderlig. Det ville være forferdelig tragisk om den blir ofret på grådighetens alter! Det er den gamle historien med husleien som blir tredoblet, så man ikke kan klare seg. Men den er viktig for miljøets trivsel! Her blir folk kjent, og begynner å hilse på hverandre. Vi vil ikke miste kafeen vår!
Det bjeffer bifallende under bordet.
"Idioten" er også truet. De vil kline opp to fire-femetasjers blokker på plenen her! Men vi som tar belastningen ved å bo i byen, med all støyen, forurensningen og de skyhøye prisene vi har krav på å føle oss ønsket! Utbyggerne vil sko seg på befolkningens bekostning. Og de kommunale byråkratene viser tvilsom lojalitet. Hvor lenge skal vi ha det sånn?
Når skal vi få bo i fred og ha den livskvaliteten vi krever? Jeg kan selge leiligheten min og kjøpe tre villaer på Sørumsand, bo i den ene og leie ut de to andre. Hva er Oslo kommune tjent med det?
Hva sier nærmiljøenes talsmann, Erling Lae?
Han backet oss opp. Han kom på et folkemøte vi hadde her ved juletider i fjor, med rundt 500 deltakere. Utbyggeren fikk avslag, Plan- og bygningsetaten godkjente ikke søknaden. Men han har sendt den inn på ny, så nå er vi der igjen.
Og politikerne ellers?
De snur kappen etter vinden. Hvor mye tid, penger og krefter skal vi bruke på dette? For å kunne føle at vi bor trygt og godt? Jeg har ikke problemer med entreprenører generelt, eller med dette at vi trenger flere boliger. Men man bygger ikke ut de grønne lungene som gjør det trivelig å bo i byen! Det er å spenne ben på seg selv byutviklingsmessig sett. Parker og grønne steder er hellige!
Du er glad i St. Hanshaugen?
Det er en fantastisk fin bydel, med byens vakreste parker, trafikkerte og stille gater om hverandre. Alt er veldig praktisk til rettelagt. Det går buss til hjertet av Marka 150 m fra leiligheten min. Det tar et kvarter å komme til Marienlyst til fots, eller sentrum osv. Jeg vil ikke bytte for noe i verden! St. Hanshaugen er en veldig grønn bydel. Med Blåsen, Idioten...
Grønne var mine gressganger...
Den er mye beskrevet i litteraturen også. Av Sigrid Undset, Sigurd Hoel, Bjørg Vik, Finn Havrevold og flere. Og det bor en dikter blant oss som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris syv ganger: Stein Mehren. Olav Angell har skrevet om bydelen, og Jan Erik Vold...
Er det ingenting du savner?
At de jenker litt på røykeloven, så det går an å gå på pub igjen. Da ville det bli virkelig livlig...
Gllitrende jazzjuveler
Du er en utsøkt jazzkjenner. Når ble du fanget inn av den musikken?
Det skjedde bare. Jeg hadde en eldre bror som samlet plater. Listet meg inn til ham og spilte dem når han ikke var hjemme. Benny Goodman, Louis Armstrong, Duke Ellington... Jeg ble helt fascinert, siden er det blitt med meg på ferden.
Du har noe til felles med de beste jazzmusikerne.
Jeg?
Knut ser spent ut.
Måten du leker med ordene på når du snakker. Du improviserer mye, akkurat som dem.
Ja, når du sier det! Ordet "verbaljazz" ble innført av Wesensteen i sin tid. Det har faktisk noe for seg. I grunnen ikke så mystisk. Enhver samtale er improvisasjon, egentlig. Vi har jo ikke skrevet opp det vi sier.
Du har merket deg legenes oppfordring til å spise fem frukter om dagen? Har du fem nærende jazzsvisker du vil anbefale?
Hehe... Nei, jeg vil ikke anbefale noen spesielle. For jeg har klokkertro på gleden ved å oppdage selv.
Du jobbet fem år i VG og var frilanser i Dagens Næringsliv. Men endte i etermediet til slutt?
Ja - og jeg er særlig glad i radio. Det er mer smidig og intimt, gir rom for å leke litt. Jeg er glad for å få jobbe med slik bredde: Fra "20 spørsmål" i P1, som er ren underholding, til "Studio Sokrates", der vi kombinerer filosofi og jazz.
Ganske spenstig!
Veldig spesielt. Jeg husker godt da Lars Nilsen ringte meg om det. "Stopp den gærne nordlendingen!" sa jeg. Og gikk til slutt med på å gi dem to programmer. Til våren har vi holdt på i fem år... Men man må ha ordet "tankelek" for seg, da!
Du samarbeidet lenge med fenomenet Smokering Andersson? Swing & Sweet er en programserie jazzentusiaster aldri glemmer.
Han var en ungdomshelt for meg. Mor brakk benet, og fikk transistorradio av far som trøst. Men den fikk hun liten glede av, for den tok jeg. Jeg skrudde på den og fikk inn Smokering. Dermed var det gjort. Jeg beundret ham grenseløst. En drøm å få jobbe sammen med ham senere. Vi holdt på i 13 år, til han døde i 1999.
Dere gikk utrolig godt sammen?
Ja... men han var ikke så begeistret i starten.
Hvorfor ikke?
Han var skeptisk til å jobbe sammen med en sånn valp - en yngel av en fyr! Jeg var tre år yngre enn sønnen hans. Men vi hadde det moro etter hvert! Fartet landet rundt hurtigruta, besøkte festivaler...
Forandring fryder
NRK har ikke fått monopol på deg?
Nei - jeg liker variasjon. Jobber mye som toastmaster, blant annet. Skal på en tilstelning på Gardermoen i kveld. Og var i Bergen forrige uke. Lurt å ha NRK på en armlengdes avstand. Livet begynner og slutter ikke på parkeringsplassen på Marienlyst.
Du er ikke blant dem som stempler inn med brutalt avbrutt søvn skrevet i ansiktet.
Jobbe fra åtte til fem? Ikke snakk om!
Du er ingen morgenfugl. Var det ikke noe med femti vekkerklokker...
Jeg har EN vekkerklokke som får meg opp! sier Knut verdig.
Ikke mulig. Hva slags klokke er det? En rusten Bofors-kanon?
Den er litt gammeldags. Datoer og tall detter ned i små klaffer. Den bråker så inntrengende at jeg våkner. Umulig å sove med den på! Har plassert den sånn at jeg må stå opp for å få slått den av. En skikkelig friskus! Jeg er ikke særlig flink til å legge meg om kvelden, vet du. Sitter oppe og leser, spiller musikk, gjør notater...
Du har ikke mye ledig tid?
Det blir jo sånn. Husker i "Borgulfsens" tid. Torkjell skulle feire bryllupsdag, og jeg sa til Monique: "Jeg vet at det er du som er gift med'n, men det er jeg som ser'n!" Stakkars konene våre. De så oss nesten aldri.
Er det noe rundt her som gjør deg inspirert?
Hele strøket som sådan! Når jeg kommer inn i disse gatene, kjenner jeg meg hjemme. Her er det lunt og godt å være, og blide naboer. Apropos inspirasjon, så har jeg skrevet bok nå - sammen med Tore Skoglund.
Var det "hovmesteren som gjorde det"?
Det er ingen krim. Den er formet som brevveksling mellom Tore og meg. Han skal liksom være med i en reality-serie, og er isolert fra omverdenen i et år. Men han er veldig nysgjerrig på hva som foregår ute i verden, og får smuglet ut brev til meg.
Og du beskriver omverdenen slik du ser den.
Det er selvsagt bare tull. Men det ligger litt alvor i bånn. Nå som det er valgår og alt mulig. Det var morsomt å prøve seg på en bok.
I begynnelsen var jazzen, og dens ånd svevde over vannene... Er det bare jazz for deg?
Nei... Jeg er veldig glad i kvaliteter i all slags musikk. Men jazz er den eneste jeg har foretatt et skikkelig lyd-dykk i. Populærmusikk, viser, folkemusikk... Det er mange typer musikk jeg liker veldig godt.
I hans sjel synger det om St. Hanshaugen. Jeg er nesten sikker på at melodien går i jazztakt. Ikke sant, Peggy?
Voff! sier hun lykkelig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag