Tore Bollingmo

KOMMENTAR: «La barna få feire halloween»

Er halloween en verre skikk enn julebukk? Det er slett ikke sikkert.

Er halloween en verre skikk enn julebukk? Det er slett ikke sikkert.

Hvorfor er voksne folk så irriterte på at barn starter med en skikk som ikke fantes da de selv var små?

Det er noe besynderlig ved folkeaksjoner fra voksne folk rettet mot noe små barn gleder seg til hele høsten. Grupper som «Nei takk til halloween» og «Ja takk til julebukk, nei takk til halloween» har titusenvis av tilhengere på Facebook.

«Kan det være nødvendig å være så sint?» sang Knutsen og Ludvigsen. Det er fristende å spørre de voksne om det samme denne gangen. En hovedinnvending fra de som er mot halloween-markeringen er at dette er noe som kommer fra USA og som handelsstanden har funnet på. USA og handelsstanden. Altså to av de verste tingene mange kan tenke seg.

HALLOWEEN ELLER JULEBUKK? SI DIN MENING HER!

Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften, kvelden før allehelgensdag. Det har røtter i keltisk tradisjon og kom til Amerika med europeiske innvandrere. På 1900-tallet ble det en skikk at amerikanske barn kledde seg ut og gikk rundt på dørene med «knask eller knep», en oppfordring om å gi godteri, hvis ikke ville de finne på en rampestrek.

For en god del år tilbake, og lokalt helt opp til våre dager, har det vært vanlig i Norge å gå julebukk. Tradisjonen har mistet fotfeste, selv om den blant annet lever i beste velgående i klasikkeren Romjulsdrøm av Alf Prøysen. Det er en koselig og stemningsfull reise tilbake til de gode gamle dager der «saligheta var et bæssmorfang».

Men i de siste årene har halloween blitt det store også for de yngste barna i Norge. I begynnelsen var det en del eksempler på større barn og ungdommer som ikke kjente sin begrensing og klinte ned hus og biler med egg og annet simpelt hærverk. Slike unntak kan selvsagt skje nå, på samme måte som noen forbinder julebukk med fulle mannfolk som går på dørene og tigger brennevin fremfor Prøysen-versjonen av historien.

LES OGSÅ: Skal du kle deg ut i kveld? Her finner du seks fete kostymebutikker!

Men det er ikke de negative unntakene som preger markeringen verken av halloween eller julebukk. At man oppfører seg kriminelt og gjør hærverk er like ille uansett hvilken dag i året det skjer på. Og for de aller fleste er det ikke dette halloween handler om. Det er gleden og forventingen til små barn og mulighet til å lage en hyggelig fest som preger markeringen for de fleste av oss.

Selvsagt er det et velstandsfenomen og et uttrykk for hvor godt vi har det materielt når vi kan bruke penger på noe så «unyttig» som halloween. Men det er vel akkurat det samme som skjer når voksne nordmenn snart kaster seg ut i julebordssesongen? Et annet forhold som ikke er så bra er selvsagt de mengdene sukker barna kan bli eksponert for gjennom noen timer 31. oktober, men de fleste barn har voksne rundt seg som må og kan sette grenser for konsumet.

Skikken med halloween er slik at hvis man ikke ønsker besøk, så holder man utelyset slukket eller på annen måte varsler de som kommer forbi om at her deltar vi ikke. De fleste respekterer dette. Men for mange betyr ikke halloween noe annet å få besøk av nabojentene og nabogutta, og stikke til dem et lite godteri, og la seg «skremme» av kostymene som de håpefulle har tatt på seg i anledning kvelden. Noen vil helt sikkert oppføre seg dårlig her som ellers, og mange misliker å få besøk på dørene uansett formålet til besøket.

LES OGSÅ: Skrekk og gru – det er halloween!

Likevel håper vi de voksne innser at denne skikken er kommet for å bli i Norge, og at de kan velge selv om de vi delta eller ikke. Hver generasjon kommer til å finne på nye ting, og noe av det vil delvis være drevet fram av handelsstanden. Hva så?

Hvis dere skal finne en kampsak å engasjere dere i, er det nok av andre skjevheter i samfunnet vårt som fortjener oppmerksomhet enn seksåringer som ringer på døra di og sier «knask eller knep».

Tore Bollingmo, ansvarlig redaktør

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.