*Nettavisen* Nyheter.

KOMMENTAR: «Munch-vedtaket er en seier for beboerne på Tøyen»

  Foto: Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Det er intet mindre enn et imponerende stykke politisk forhandling som ble avdekket tirsdag denne uka. For da SV gikk i ledtog med KrF, Venstre og Høyre om å sørge for at Munch-museet flytter til Bjørvika, er det ikke småtteri de fikk tilbake.

LES OGSÅ: Munch til Bjørvika – Tøyen får områdesatsning

Munch-museet har vært en politisk kasteball siden det første vedtaket om flytting til Bjørvika kom i 2008. I de fem årene som har gått, har det vært varierende politisk flertall for et like varierende antall plasseringer, bygg og ønsker for et framtidig museum.

Frp trakk seg fra byrådet på grunn av Munch-diskusjonen i 2011. Tirsdag trakk de seg også fra videre budsjettsamarbeid. SV har snudd flere ganger, mens Ap har vært bastante på at Munch skal ligge på Tøyen, koste hva det koste vil. Høyre-siden har hele tiden ønsket Munch til Bjørvika, mens alle har vært enige om at «noe må skje med Tøyen».

Dette «noe» er alle også enige om at må være en massiv oppgradering av skoler, uteområder, økt tilgang på aktiviteter for barn og unge, større spredning av kommunale boliger og en rekke andre tiltak som skal snu trenden med økt fattigdom og sosial nød på Tøyen.

FØLG TØYEN-SAKEN:

BEBOERE I 2008: – Politikerne må slutte å snakke, vi trenger handling

2011: Arbeiderpartiet lover at Tøyen skal skinne

2012: «Tøyen – stedet politikerne glemte»

2012: – Bare riv hele Tøyen

Alle har også vært enige om at det er noen andres skyld at dette «noe» ikke skjer.

Når det nå er satt punktum for plasseringsdebatten for Munch-museet, er det først og fremst en seier for beboerne på Tøyen. For så lenge debatten har pågått har den vært uløselig knyttet til de store sosiale utfordringene, og SV og byrådsparteien sørger med sitt forlik for at «noe» nå skjer på Tøyen – selv om det blir uten Munch.

I en kronikk i Klassekampen tirsdag etterlyste Libe Rieber-Mohn (Ap) en helhetlig satsning for Tøyen. Hun mener det som trengs er blant annet tilbud til barn og unge, bedre skole, opprustning av senteret og t-banestasjonen, mens hun påpeker at det største problemet er det borgerlige byrådets fraværende engasjement og handlingskraft i saken.

Bare timeretter at gårsdagens Klassekampen var på gata, ble det innkalt til pressekonferanse, der det borgerlige byrådet viser handlekraft på vegne av Tøyen, sammen med SV.

Det eringen tvil om at det er SV som i stor grad har sittet i førersetet i forhandlingene, for det er sosialistisk politikk vi ser i avtalen. Til gjengjeld har høyresiden fått tilbake en av sine kjernesaker – Munch til Bjørvika. Det viser handlekraft og det viser evne til å forhandle seg inn i framtida, til beste for alle parter, når det likevel ikke finnes noe rent flertall i bystyret. Etter fem år med drakamp, skulle det bare mangle at man ikke kunne sette seg ned å bedrive et godt stykke realpolitikk.

LES OGSÅ: Dette er planene for Tøyen

Både motstandere og forkjempere for flytting av museet har brukt Tøyens utfordringer som argument, mens lokalbefolkningen har blitt stadig mer utålmodige etter endring og sosiale løft. Det var dette som til slutt ble både SVs trumfkort. De visste at de måtte ha med byrådet på laget om de skulle få til noe på Tøyen. Ap og Rødt var de mest åpenbare alliansepartnerne, men de tre alene ville ikke fått flertall. Dermed måtte man søke støtte hos de borgerlige.

Men hva skulle ofres? Munch-museet er antakelig det de som lever i en vanskelig situasjon på Tøyen trenger minst for å løftes ut av fattigdom og sosial nød. Det er brutalt, men sant. Sliter du med å få endene til å møtes, med å sørge for trygge rammer for barna dine eller med tunge rus- og psykiatriproblemer, ja, så er ikke Munch redningen.

Det betyr ikke at de som bor på Tøyen ikke fortjener kulturtilbud i sitt nærmiljø, men de trenger kanskje et mer tilgjengelig tilbud først og fremst. Et sted med lavere terskel og et sted der barn kan trives i hverdagen sin.

Arbeiderpartiet takket nei til den samme avtalen SV inngikk med byrådet i fjor. De mente den ikke var ambisiøs nok, og de nektet å gi opp Munch på Tøyen. Imidlertid hjalp det ikke beboerne på Tøyen nevneverdig at de takket nei. Beboerne har ropt på handling i årevis, mens politikerne har tenkt, snudd, tenkt igjen og ventet.

LES OGSÅ: Flytter fra Tøyen hvis dette er nok et løftebrudd

Det er verken SV-politikk eller Høyre-politikk som vant i Rådhuset tirsdag. Det er praktisk politikk som gjør at beboerne seirer.

Desiste ukene har en lokal aksjonsgruppe, som kaller seg Tøyeninitiativet, forsøkt å ta grep om egen situasjon. De har arrangert folkemøter og de har fortalt sine historier til pressen. Historier om dophandel, fattigdom, sosial ekskludering, forsøpling og utrygghet i eget nærmiljø. Alle temaer som SV har programfestet å fjerne. Til slutt så de seg nødt til å gi opp en av de kanskje største prestisjesakene i Oslo de siste åra – å bevare Munch på Tøyen.

LES OGSÅ: Beboere er lei: – Tøyen må bli et godt sted å bo

Det er selvsagt aldri heldig når politiske kampsaker står for fall. Men i dette tilfellet fortjener SV honnør for å handle, der andre står stille. Den politiske virkeligheten i Oslo er at det ikke finnes et rent flertall, og dermed må man forhandle seg til beslutninger.

SV ofret Munch på Tøyen, mot en områdesatsning – som i følge planene er så massiv at stedet kan bli et av indre bys mest attraktive steder. Badeland, kulturskole, flytting av kommunale boliger og nye museer kommer lokalbefolkningen til gode. Til sammen 125 millioner kroner skal løfte Tøyen de neste fem åra, med start nå. Bare oppmerksomheten i seg selv er verdt noen millioner i forhold til å løfte Tøyen.

Likevel har de fire alliansepartiene nå en enorm byrde på sine skuldre i form av oppfølging av de ambisiøse planene. Det er mange som vil følge løftene med argusøyne, så ikke Tøyen sviktes igjen. For som beboerne sa på folkemøtet på Tøyen tirsdag kveld: «Vi flytter hvis dette er et nok et løftebrudd». Dessverre snakker de av altfor lang erfaring.

Hege Bjørnsdatter Braaten Hege Bjørnsdatter Braaten, nyhetsredaktør

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.