*Nettavisen* Nyheter.

Kommer ikke an på hudfargen

LOFSRUD: Elevene ved Lofsrud ungdomsskole er vant til et flerkulturelt miljø, og trives med det. Foto: Foto: Linn Husby

Hva synes ungdommen i Nordstrand om SSBs nye rapport for Norge i 2040, og hva legger de i ordet «innvandrer»? Vi spurte en ungdomsskole på Nordstrand og en i Søndre Nordstrand.

NORDSTRAND/SØNDRE NORDSTRAND: Anledningen for spørsmålsstillingen er SSBs nye rapport som anslår at innvandringstallet vil ligge på omtrent 50 prosent av befolkningen i Oslo innen 2040.

Dagens ungdomsskoleelever vil selv være midt i livet i 2040.

En boble

9. klasse ved Nordseter ungdomsskole kommer til konklusjonen «det vil jo forandre Norge, i så fall», etter en liten ordveksling frem og tilbake rundt spørsmålet «hva med en mørkhudet statsminister, kan vi ha det i Norge?».

«Det er jo ikke utseendet som teller. Stoltenberg skal ikke bli valgt bare fordi han er hvit» og «Det kommer ikke an på hudfargen» er noen av svarene.

Noen andre svarer:

– Vi kan jo risikere å miste mye av stemmeretten vår da ...

Diskusjonen er i gang.

– De lever jo i en liten boble her oppe da, sier lærer Helle Nerland, som er klar over at Nordseter skole er overrepresentert av norskfødte barn med norskfødte foreldre.

Nordseter elever
NORDSETER: Hudfargen er ikke viktig, nå eller i fremtiden. F.v. foran: Ingrid Gimse (14), Mathilde Hirt (15), Sander Ødegård Utsigt (15), Tobias Dahm (14), Peder Tangen (15), Jakob Velle (15) Bak: Lærerne Magnus Ask og Helle Nerland, elevene Tuva Brekke Krossli (15) og Maiten Kase Corona (14).

«Din stygge norsking»

Gutten fra Somalia på første benk på Lofsrud ungdomsskole på Mortensrud er en som nøler med å kalle seg selv for norsk.

– Jeg er ikke født her i Norge, men kom hit som 3 måneder gammel. Jeg føler meg mer som en somalier, enn som norsk, sier han og konstaterer:

– «Din stygge norsking», ingen som kaller meg det for å si det sånn.

Uttrykket blir brukt som et skjellsord på skolen, og differensierer mellom de som er «brune» og de som er «norske».

En annen sier:

– Føler meg mer pakistansk. Men jeg er født her i Norge.

LES OGSÅ: Etnisk bakgrunn betyr lite for Rommen-elever

100 prosent rasistisk

På begge skolene snakkes det om fordommer. Og om «skattesnyterne»

– Det er mange som har fordommer til utenlandske. Det at flere utenlandske kan komme inn på Stortinget vil være en seier for likestillingen. Folkevalgte representanter, de representerer jo befolkningen. De sitter jo der fordi de er valgt, sier den somaliske gutten Jaabir Abdilaahi Mahamuud (14).

– Enkelte kan jo mene at de som ikke er etnisk norske, ikke burde kunne styre landet, da, slenger en annen ut.

– Det er jo 100 prosent rasistisk å mene sånn, er motsvaret.

Endring

Ungdommene fra begge leirer har mange meninger om dette og uttalelsene dreier seg rundt hvilke kostnader landet kan forvente, at alle bør følge de samme reglene, alle bør være likestilt i jobbsøknader og språket og kulturen kan endre seg.

– Det blir uvant, men jeg tror det kan ha både positive og negative sider. Kanskje blir det mer konflikter? spør en av jentene i klasserommet på øvre Nordstrand.

– Det vil jo kanskje også bli problemer med språk- og kulturforskjeller. Mer fremmedord inn i norsken for eksempel, sier Ingrid Gimse (14)

– "Kebabnorsk" versus norsk, man hører jo forskjell på språket i dag også, sier Tobias Dahm (14). Han er også skeptisk til at mange innvandrere i dag ikke har jobber i landet.

Temaet om hva slags jobber innvandrere får, kommer på banen. Tuva Brekke Krossli (15) synes det er dumt at dette er så skjevt fordelt i dag.

– En av dem som jobbet på SFO på barneskolen sammen med ungdommer, hadde høyere utdanning enn mange av lærerne, men hun fikk ikke jobb som det. Jeg tror hun kom fra Russland. Før man får vite sånt, så ser man jo litt ned på de andre, men så skjønner man jo at de som tømmer søpla mi kanskje har høyere utdanning enn jeg noen gang kommer til å få, sier hun ettertenksomt.

Dårlig integrering

Et annet tema som ungdommene stadig kommer inn på er den dårlige integreringen av innvandrere i Norge i dag.

– Det er dårlig integrering i Norge i dag. Det finns steder der det bare er innvandrere og motsatt. Dette burde bli bedre hvis prosentandelen endrer seg, sier Peder Tangen (15). Han er jo selv klar over at skolen han går på er underrepresentert på statistikken over antall innvandrere. Og ungdommene vet også at boligprisene i områdene er en av årsakene.

– Problemet er også at mange innvandrere har fått et dårlig rykte, sier han.

En annen jente, som er elev ved Lofsrud skole, og av etnisk norsk opprinnelse, kommer likevel med en innrømmelse.

– Jeg kom hit fra en barneskole hvor det ikke var så mange utenlandske, så det var litt uvant for meg i starten. Men nå er det helt greit. Jeg oppfatter alle som helt like her, sier hun og legger til:

– Ofte får mennesker med utenlandsk bakgrunn gode karakterer og dette har jo betydning for hvilken skole du kommer inn på etter ungdomsskolen. Hvis man da i en jobbsituasjon setter den med utenlandsk bakgrunn ved siden av en etnisk norsk, og den utenlandske har bedre karakterer, så tror jeg den utenlandske vil få jobben. Men det er det jeg tror da.

Innvandrer, hva betyr det?

Hva legger dere i ordet innvandrer?, spør vi.

– Utlending er jo et mer, negativt ladet ord … men det betyr jo at et menneske kommer fra et land og bor i et annet.

– Men man kan være hvit selv om man er innvandrer, kommer etterhvert i løpet av diskusjonen.

Tilbake på nord i Nordstrand spør vi det samme spørsmålet:

– Innvandrere, det er folk fra andre land, som har håp om å få jobb i Norge.

– Men så er det ikke alle som gidder å jobbe, da ...

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.