RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommunestyret - et narrespeil?

Lille speil på veggen der, hvem bestemmer i kommunen her? I de fleste kommuner viser speilbildet hvite, heterofile, middelaldrende menn med god inntekt. Hvor mange prosent kvinner er det i din kommune? Kjenner vi som velgere oss igjen i dette speilbildet?
Åtte av ti ordførere i Norge er menn. To av tre kommunestyrerepresentanter er menn. Kun én av 100 representanter har ikke-vestlig bakgrunn. For store deler av befolkningen er det vanskelig å gjenkjenne seg selv i dette speilbildet. Det er som å se seg selv i et narrespeil.

Skjevt sammensatt

Er du fornøyd med dette? Det er ikke vi. Vi mener at kommunestyrene skal gjenspeile befolkningen vår for å sikre at alle blir hørt, og for å gjøre nytte av det mangfold av erfaringer som mennesker med ulik bakgrunn har. Både menn og kvinners verdier, kunnskaper og holdninger gir samfunnet og lokaldemokratiet et vidt spekter å spille på. Menn og kvinner har ofte ulike erfaringer. Hvis kommunen din stort sett styres av hvite, middelaldrende menn, er det stor fare for at det først og fremst er deres egne erfaringer og interesser som danner grunnlag for beslutninger som har direkte innvirkning på din hverdag, med hensyn til for eksempel skolepolitikk, barnehagetilbud, eldreomsorg, næringsutvikling, veier og kultur. Disse sakene er svært viktige for hele befolkningen. Det viktige er at de som bestemmer og prioriterer i lokalpolitikken faktisk representerer de menneskene som berøres av beslutningene. Det gjør de ikke i dag. Kvinner, ungdom, etniske minoriteter og mennesker med nedsatt funksjonsevne er sterkt underrepresentert. Lesbiske og homofile er lite synlige.
Den typiske representant i dag er en middelaldrende, hvit mann med god inntekt, som gjerne er gift, har voksne barn og er ansatt i det offentlige. Mange av disse gjør selvsagt en meget respektabel innsats, men sammensetningen innebærer at den sosiale representativiteten i folkevalgte organer er svært skjev. Likevel har partiene satt en hvit mann på toppen av 70 % av valglistene ved årets kommunestyrevalg.
Det er et klart behov for flere kvinner og mer mangfold i politikken. Politisk deltagelse gir mulighet til å påvirke samfunnet ved å fremme "våre "saker og "våre" interesser. I et demokratisk samfunn er det vesentlig at kvinner og menn har lik mulighet til å påvirke hvilke saker som skal tas opp til politisk debatt. Kvinner og menn kan ha ulike interesser i forskjellige saker, og politiske vedtak kan få ulike konsekvenser for kvinner og menn. En økt kvinneandel og mer mangfold i kommunestyret kan bidra til endrede prioriteringer i politikken. Kvinners deltagelse i politikken har allerede bidratt til endringer. Andre spørsmål har blitt stilt, og nye momenter har kommet tidligere inn i den politiske debatten. Det har gitt nye perspektiver. Ved økt mangfold i politikken blir sakene belyst fra flere synsvinkler, og dermed blir vedtakene fattet ut fra et bredere grunnlag.

Hvem skal bestemme?

Kvinner er i et knapt flertall blant de stemmeberettigede. I lys av dette fremstår det som et ekstra forvrengt speilbilde at kun en tredjedel av kommunestyrerepresentantene og mindre enn to av 10 ordførere er kvinner.
Det er nemlig mulig å gjøre noe med dette. Du kan gjøre endringer på valglistene. Denne muligheten har myndighetene bevisst lagt inn nettopp med den tanke at det er velgerne og ikke bare partiene som skal bestemme. Velgerne kan sette kryss ved utvalgte navn på stemmeseddelen og dermed gi disse kandidatene ekstra personstemmer. Det gir størst effekt å gi personstemmer til kvinner og andre ønskede kandidater som står blant navnene med uthevet skrift øverst på stemmeseddelen. På listene til kommunestyrevalget kan velgerne også føre opp navn fra andre partiers lister, såkalte slengere, i feltet som er satt av til det. Da må man imidlertid være oppmerksom på at en andel av stemmen blir overført til det andre partiet. Hvis man ønsker å fordele stemmen sin mellom to eller flere partier, kan dette være en måte å gjøre det på. Mange velgere er redde for å gjøre feil ved endring av listene av frykt for at stemmeseddelen deres av den grunn vil bli forkastet. Det er viktig å være klar over at stemmeseddelen ikke blir forkastet selv om en gjør feil.
De som ikke gjør endringer på stemmeseddelen, overlater makten til partiene og til de som faktisk krysser. Valgundersøkelser viser at dette som regel skjer i favør av menn.
Å gi en personstemme ved å sette kryss er altså rett og slett et spørsmål om hvem som skal bestemme sammensetningen av kommunestyrene for de neste fire årene.
10. september er det valg. De politiske partiene har sagt sitt. Nominasjonslistene er klare. Nå er det opp til velgerne å endre speilbildet. Kryss kvinner, stem mangfold og bidra til et mer spennende og et mer demokratisk sammensatt kommunestyre! La ikke kommunestyret forbli et narrespeil, men virkelig speile den reelle befolkningen. Godt valg!
Beate Gangås
Likestillings- og diskrimineringsombud
Nina Johannesen
Kvinneuniversitetet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere