*Nettavisen* Nyheter.

Komplisert deponisak

Er vi gale som ønsker å lagre forurenset sjøbunn i deponi ved Malmøykalven?

Vannet i Oslofjorden og i andre sjøområder i Norge har nå en langt bedre kvalitet enn man kunne oppleve for 30 50 år siden. Vannet er klart, og det kan brukes til mange aktiviteter som ikke var mulig før. Forbedringen har kommet på bakgrunn av rensing av kloakk, stopp av overløp ut i sjøen og folk har lært at man ikke skal tømme alle slags rester ned i kummer og avløp. Det er blitt bra, og kommunene arbeider fortsatt med tiltak for opprydding.

Nå når vannet er bra ønsker man å løfte miljøforbedringen ennå et hakk. I Stortingsmelding 12 "Rent og rikt hav" pekes det på at den neste miljøutfordringen er å rydde opp i gamle miljøsynder som har lagt seg på sjøbunnen. Organiske miljøgifter og tungmetaller som har kommet fra kloakkutslipp, industriutslipp, snødumping, regnskyll fra forurensede veier, maling, skipsmaling og båtpussen. Gjennom de siste tiårene har man funnet at disse stoffene skader livet i havet, de kan tas opp i planter, dyr og fisk og til slutt havne i mennesker. De medfører også at sjøbunnen blir livløs og ensrettet, kun spesielle arter kan leve på slike steder. Miljøgifter har blitt brukt i et slikt omfang, og er det også i dag, at de er spredd utover store sjøområder og også i lag nedover i sjøbunnen. Å få gjort en forbedring av dette problemet er et prioritert mål for myndighetene, og 17 områder er pålagt å lage helhetlige tiltaksplaner for å få startet på oppryddingen. Oslo er ikke overraskende et av disse områdene, med stor byaktivitet med det som følger av det, gammel industri oppover elvene, verft og havn i sitt område.

I Oslo har en tverrkommunal arbeidsgruppe utarbeidet et forslag til en helhetlig tiltaksplan som er bygget på anbefalinger og utredninger fra fagmiljøer. Planen har vært på høring, den har vært igjennom en politisk prosess og blitt endelig vedtatt i Bystyret. Det er altså en kommunal plan som foreligger nå. Oslo Havn KF og Statens vegvesen har inngått et samarbeid om gjennomføring av denne planen, ved blant annet å utnytte de arbeidene som allerede er i gang med ny senketunnel i Bjørvika. En rekke søknader er sendt til miljømyndighetene, og alle nødvendige tillatelser foreligger.

Oppryddingen i Oslo er i all hovedsak et rent miljøprosjekt. Det er ikke i noen av partene sin interesse å legge penger i et prosjekt som ikke vil gi en miljøforbedring. Når valg av løsning er gjort, er dette ut i fra en rekke utredninger og anbefalinger fra fagmiljø. Statens forurensningstilsyn tillater ikke prosjekter uten at nødvendig og tilfredsstillende dokumentasjon er forelagt dem og de kan godkjenne løsningene. Dette er en sikring for tiltak som skal gjøres i Norge.

Er det farlig å legge de forurensede massene i sjøen? Vi omgir oss med mer og mindre farlige stoffer hele dagen. En ting er om stoffer er farlige, man må også ta i betraktning hvor høy konsentrasjon av stoffet man er borte i. Den sjøbunnen som nå skal flyttes er i hovedsak leirepartikler, også innblandet organiske stoffer som lager sulfider. Dette gjør massen svart og illeluktende, men er ingen miljøgift. Konsentrasjonene av miljøgifter i sjøbunnen er ikke i nærheten av definisjonen av farlig avfall.

Nye tilførsler av miljøgifter kommer gjennom luft og elver, og vi vil ikke klare å få det helt rent. Det er ikke ønskelig å grave opp hele sjøen, og vi må også i dette tilfellet vente på at Moder jord selv rydder opp det meste med tidens hjelp.

Vi kan alle ha lyst på den dyreste bilen, med alt det fine ekstrautstyret, men de fleste av oss klarer oss med en sikker bil som kjører oss dit vi skal. På samme måte kan vi sammenligne dypvannsdeponi og landdeponiet NOAH ved Holmestrand. Vanndeponisaken er komplisert, og her må vi nok alle velge hvem vi ønsker å tro på. Oslo Havn og Statens vegvesen har ved studier av arbeider og utredninger utført av fagekspertise, kommet til at dypvannsdeponiet er en meget god metode for deponering av forurensede masser. Det samme har kommunale etater i Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, naturorganisasjoner, politikere i Oslo og Nesodden med flere gjort. Det er meget stor glede for at det er funnet en god løsning og at man også har klart å få til en praktisk gjennomføring. Det er leit at så mange er redde for tiltaket, men fare for helse og badegleder er det ikke. En slik risiko ville miljø- og helsemyndigheter aldri kunnet tillate.


Torild Jørgensen
Miljø- og kvalitetssjef, Oslo Havn KF

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag