RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kongsgården ikke til hva som helst

Siden Bjarne Ødegaard og jeg har et verdikonservativt utgangspunkt felles når det gjelder Bygdøy, er vi enige om det aller meste. Men i noen detaljer kan det jo bli ulike synspunkter. Han syntes det er i orden med en del båter på land om vinteren, mens mitt standpunkt er at det skal være INGEN. Med den begrunnelse at Bygdø kongsgård er turområde hele året. Og båter på triste asfaltplasser skal vi ikke ha i Folkeparken. Derimot er jeg ikke i mot å øke antall båtplasser på sjøen. En undersøkelse referert i Aftenposten konkluderte med at det var mulig å øke antall båtplasser i indre Oslofjord med ganske mange.

Derfor: Om man legger bryggene rundt Bygdøy litt mer rasjonelt enn i dag, vil mange flere kunne ha båten sin på Bygdøy. Men båteiere må ikke forvente at de skal kunne sette bilen sin på kongsgården mens de er ute på fjorden. Spesielt ikke når det er store ledige parkeringsarealer i Bestumkilen og på Skøyen om sommeren. Og det ville dessuten være et brudd på fellesskapstanken omkring Folkeparken om arealene skulle tas i bruk til bilparkering. Etter kongsgårdens egne beregninger besøker 800.000 til en million mennesker Bygdø kongsgård gjennom året. Det er like mange som ser Holmenkollen og Frognerparken. Folkemuseet har ca 270.000 gjester Vikingskipene har hatt opp mot 400.000.

I denne store gruppen av mennesker den tause majoritet - tror jeg ganske sikkert at de aller fleste ønsker en forvaltning av området etter de historiske linjer og den kongelige tradisjon som har rådet på Bygdøy gjennom 1000 år. Sannsynligvis kom Bygdøy under kongemakten på 1000-tallet under Harald Hårdråde som grunnla Oslo. Da Hovedøyaklosteret ble etablert i 1147 fikk klosteret Bygdøy av kongemakten. Oslos store konge Håkon V Magnusson som bygde Akerhus skaffet seg Bygdøy på sine hender ca 1300. Hovedøyaklosteret overtok igjen litt etter 1350, og hadde Bygdøy til 1532. Siden har Bygdøy vært krongods. Øya var udelt inntil det uheldige vedtaket kom i 1775 om bortbygsling eller bortforpaktning av deler av kongsgården til private.

Noen år etter ble så utstedt skjøter, og oppstykkingen var i gang. Om ikke KARL JOHAN hadde grepet inn og stanset salgene, og gjort store gjenkjøpt, hadde vi ikke hatt noen kongsgård. Oscar 2 gjorde også store tilbakekjøp i 1776 og i 1885. Da var 2000 mål samlet av kongsgården mot de opprinnelige 3500 fra før 1775. Bygdø kongsgård kan derfor ikke brukes til hva som helst - den må få lov til å være det den er; fri natur, strender, vide jorder, vakre gamle gårdsanlegg. Bit-for-bit-forvaltning av dette området er den største faren - fordi det finnes alltid en mengde gode, nyttige og fornuftige formål å bruke "ledige" arealer til. Det må imidlertid skje andre steder.



Kim Halvor Hartvig

cand scient,

naturgeograf/landskapsgeograf

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere