KRONIKK: «NAV tar ikke ansvar»

Aftenposten har den siste tiden skrevet mye om arbeidsavklaringspenger, og hva som faktisk gjøres for å få landets mange mottakere av denne stønaden ut i jobb. Onsdag i forrige uke fortalte avisen om det danske tiltaket der uføre jobber halv dag for full lønn.

Man skulle tro NAV hadde noe å lære av dette tiltaket, men nei. For – som Aftenposten skrev sist fredag – dette tiltaket finnes allerede i Norge. Det heter «lønnstilskudd» og kan brukes for alle som - i noe redusert grad - er i stand til å utføre en jobb.

Men vet arbeidsgivere dette? Se det er et større spørsmål.

For så vidt skal det godt gjøres. NAV gjør tilsynelatende ingen ting for å promotere det overfor arbeidsgivere, og prosessen er i stor grad avhengig av klientens evne til å selge seg selv.

NAV i Oslo har i dag to såkalte Tiltaksarrangører, som bistår med å finne praksisplasser til personer med nedsatt arbeidsevne. Bare en av dem befatter seg med det åpne arbeidsmarkedet, og selv her er rådgivernes handlingsrom tilsynelatende liten:

Mitt første møte med tiltaksarrangørvar en smilende ung kvinne som ba meg redegjøre for min utdannelse og interesser. Deretter fulgte ukentlige møter der vi så på stillingsannonser, redigerte CV, og kanskje skrev en søknad. En søknad som ikke på noen måte skilte seg fra de over 200 søknadene jeg hadde sendt de foregående to årene. Jeg begynte å tvile på om denne «tiltaksarrangøren» hadde nevneverdig kontakt med annet arbeidsliv enn sitt eget.

Da jeg spurte henne om hun noen gang tok kontakt med aktuelle arbeidsgivere, var svaret nedslående, men som forventet: «Nei, det har vi ikke mandat til,» sa hun, som om det å snakke med arbeidsgivere var noe en måtte ha en direktørtittel for å gjøre.

Så rart! Hvordan skal et arbeidstiltak fungere hvis det ikke finnes noen kontakt mellom tiltaket og det arbeidslivet det skal formidle folk til?

Dager senere troppet jeg opp på kontoret hennes med en lang liste bedrifter og telefonnumre. «Jeg vil at du skal ringe disse bedriftene» sa jeg. «Jeg trenger bare at én av dem ser at de kan gjøre seg nytte av meg.»

Tre dager senere satt vi i møte med dittOslo, og signerte den første praksiskontrakten. Jeg har vedtak fra NAV om lønnstilskudd, men får ikke utløst dette all den tid min arbeidsgiver ikke har økonomi til å betale sin del av lønnen. Jeg kunne ha sittet hjemme i sofaen med samme inntekt. I stedet fikk jeg en sjanse – nei, jeg tok en sjanse – til å være en ressurs. Det er halvannet år siden, og fremdeles kan jeg møte hver morgen med utsikt til en spennende dag der jeg får vist hva jeg er god for, og høster anerkjennelse fra kolleger, redaktører og publikum.

Fordi jeg selv tok ansvar. Et ansvar tiltaksarrangørene åpenbart ikke har, når de ikke kan formidle den arbeidskraften og –viljen de møter hos sine klienter. Et ansvar de fleste klienter «lærer» at de ikke er i stand til å ta når «systemet» fra første stund leter etter de feil og mangler som gjør at de ikke kommer i arbeid ved egen hjelp.

Hvem skal hjelpe AAP’erne med å formidle sine evner når ikke NAV kan gjøre det?

Cathrine Brynildsen
Journalist og mottaker av Arbeidsavklaringspenger


Les Cathrines drypp fra hverdagen her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.