KRONIKK: «Oslo har mer enn nok plass til å hilse de nye borgerne velkommen»

 

  Foto: Foto: Unni Fonneland

Oslo er en by i sterk vekst. Det er hyggelig at mange har lyst til å bosette seg, arbeide og leve i hovedstaden. Det forteller at Oslo er et godt sted å bo. Den historiske vekstperioden for hovedstaden skaper mange nye muligheter, men betyr samtidig at vi må satse offensivt for at det kan bygges tilstrekkelig mange nye boliger.

Det bygges allerede mange nye boliger i Oslo. I løpet av de siste 12 årene har antallet passert 35.000. I fjor ble det bygget 4.000 nye boliger, tre ganger så mange som i 2011 og 1.000 flere boliger enn i Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø til sammen. I Bjørvika, på Ensjø, Hasle, Løren, Sinsen, Storo og i Nydalen, samt ved fortetting i indre by, preges byens skyline av byggekraner.

Mange blir overrasket når jeg sier at Oslo har mer enn nok plass til å hilse de nye borgerne velkommen. Ved å investere i infrastruktur er det også mulig å bygge tilstrekkelig mange nye boliger og arbeidsplasser uten å forringe bomiljøer, byens grønne lunger eller flytte markagrensen.

LES OGSÅ: «Bygg små leiligheter og fjern egenkapitalkravet»

Oslo har et solid planverk, og kommunen har ferdigregulerte tomter for mer enn 20.000 nye boliger. For å være i forkant av utviklingen pågår det også nå i kommunal regi planarbeid for å endre arealbruken til mange titusener nye boliger på områder som Filipstad, Økern, Breivoll, Vollebekk og Gjersrud-Stensrud. Områder som til nå har vært benyttet til industri, lager og transport.

Byrådet ønsker at veksten i Oslo skal benyttes til å ruste opp og vitalisere byen. Det kritiske er ikke plass, men gode kommunikasjoner. Gjennom nye t-banelinjer, flere avganger og veituneller åpnes nye boområder, og muligheten for flere boliger og servicetilbud rundt kollektivknutepunkter.

STERKE MENINGER? Følg med på dittOslo.nos debattsider her!

En slik fortetting gjør at flere reiser kollektivt, og at det ikke er nødvendig med en massiv fortetting i småhusområdene. Fortetting der kollektivtrafikken er best bidrar til at lokal handel og service får et større og mer stabilt kundegrunnlag. Eksempler på slik positiv utvikling ser vi i dag på Vindern, Røa og Holtet.

Oslo kommune fører en aktiv boligpolitikk gjennom å ta initiativ til å transformere større områder, og er en aktiv pådriver og koordinator for ulike grunneiere når nye områder skal utvikles som for eksempel på Ensjø. Derfor har kommunen bygget nye Ensjø stasjon. Samme begrunnelse ligger for byggingen av Lørenbanen, som vil gi økt boligutbygging på Løren, Hasle og Økern.

Byrådet vil i kommuneplanen foreslå et større byplangrep enn Fjordbyen. Den såkalte Hovinbyen vil binde indre by og Groruddalen sammen, og gi mulighet for 27.000 nye boliger. Den planlagte Fornebubanen åpner for fortetting langs traseen mellom Skøyen og Lysaker.

LEDER: «Uproblematisk å være Rimi-student»

Kommunens løft for utbygging og opprustning av kollektivnettet er ett viktig bidrag til at utbyggere finner nye områder attraktive. Kommunens utbygging av skoler, barnehager og parker, slik at nye områder fremstår som attraktive for beboere og utbyggere, et annet.

Ansvaret for boligbygging i Norge er tredelt mellom stat, kommune og utbyggere. Staten legger rammene gjennom finanspolitikk, lover og forskrifter. Kommunene avgjør arealbruken; hva, hvor og hvor mye det kan bygges. Utbyggerne og boligkjøperne avgjør hvor mye som faktisk bygges. Derfor er det viktigste norske kommuner skal bidra med for at boligbyggingen øker å sørge for at det alltid er byggeklare og ferdigregulerte tomter til utbygging når behov og etterspørsel melder seg.

Samtidig må vi erkjenne at Oslo ikke kan stå alene i møte med den historiske veksten. Sammen med Oslo er Akershus landets største pressområde. InterCity-triangelet og Ringeriksbane er viktige tiltak for en bedre fungerende Osloregion og økt takt i boligbyggingen.

Det er ikke billig å kjøpe bolig i hovedstaden. Prisene har steget kraftig i takt med økt kjøpekraft, rekordlav rente, høy sysselsetting og sterk befolkningsvekst. Demografien i sentrumsområdene med svært mange unge og aleneboere tilsier at det bør åpnes for å bygge flere små boliger.

Slik vil også flere ha råd til å kjøpe. Byrådet har derfor foreslått å endre leilighetsnormen for indre by slik at det kan bygges betydelig flere mindre leiligheter.

Gode tiltak og planer til tross, prispresset i bolig- og byggebransjen gjør at det å etablere seg for første gang er svært dyrt for mange. Årsakene er sammensatte, men det hjelper ikke at det stadig kommer nye krav og forskrifter som fordyrer boligbyggingen, og gjør boligdrømmen urealistisk for flere.

Det er på tide at regjeringen tar ansvar ved å forenkle lovverk og gjøre kravene mer fleksible, slik at byggekostnadene dempes. Kravene er ofte velmente, men summen av dem driver boligprisene opp.

Regjeringen var raskt ute med å reversere kravene om universell utforming av alle studenthybler da den så konsekvensene av egne forskrifter. Denne innrømmelsen burde også vært gjort for alle mindre leiligheter som er blitt spesielt dyre å bygge etter lovendringen.

Kommunen skal gjøre sitt for å øke takten på utbyggingen, men kommunen kan gjøre lite med lover og forskrifter, annet enn å følge dem.

Oslo kommune vil fortsette å ha en aktiv boligpolitikk, lede arbeidet med å gjøre næringsarealer om til gode bomiljøer, regulere nok tomter og bygge ut infrastruktur, slik at byen er velfungerende.

Bård Folke Ferdriksen Bård Folke Fredriksen (H), byråd for byutvikling

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.