RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

KRONIKK: «Voksesmerter, likevel bedre enn stagnasjon»


 
  Foto: Illustrasjonsfoto

I en tid hvor de fleste i dette landet får stadig mer å rutte med privat, er det ingen enkel oppgave å forsøke å forklare hvorfor byrådet i Oslo på nytt varsler reduserte overføringer til de som yter tjenester til byens innbyggere. Kanskje særlig når dette er tolvte år på rad at byens politiske ledelse har brukt både sparekniv og ostehøvel på budsjettet som bydeler, etater og foretak må forholde seg til.

Vi gjør det fordi vi må. Vi har ikke noe valg.

LES OGSÅ: Byrådet: – Hvis alle skal få går vi konkurs

Oslo er en av de raskest voksende storbyene i Europa og bare de siste 10 årene har vi fått over 100.000 flere innbyggere. Det tyder på at de som allerede er her trives, og at de mange innflytterne finner Oslo attraktiv. I årene som kommer er det forventet at Oslo vil fortsette å vokse med 12.000-14.000 innbyggere per år. En by i vekst er positivt, men det fører også med seg utfordringer.

Det er to områder som ikke får kutt i sine budsjetter. Det er skole, og det er samferdsel. Det gjør vi fordi alle som bor her skal få best mulig skolegang slik at de på sikt kan realisere potensialet sitt og leve god liv. Derfor skal vi investere i barnehager og skolebygg for 11,3 milliarder de neste 4 årene.

Dessuten er vi helt avhengig av at alle så raskt og enkelt som mulig kan komme seg til og fra jobb, skole, trening og andre aktiviteter. For å øke kapasiteten og forbedre tjenestene skal det investeres 7,5 milliarder til samferdsel.

LES OGSÅ: Bjørnar Moxnes (R): – De fortsetter som Oslos hushai

Veksten i befolkningen vil over tid øke kommunens inntekter, men fordi investeringene må gjøres nå ligger utgiftsveksten i forkant av inntektene. Oslo kommune med alle virksomheter, budsjetterer med ca 50 milliarder kroner for 2014 og har et investeringsprogram de neste 4 år på 33 milliarder.

Til tross for økte bevilgninger til kommunesektoren de senere årene har likevel Oslo kommunes frie disponible inntekter gått ned. Statlige overføringer tar i dag ikke fullt ut hensyn til de økte finanskostnadene vekstkommuner som Oslo har når vi bygger ut tjenestetilbudet. Staten har enkelte støtteordninger for kommunene, blant annet gis investeringsstøtte og rentekompensasjon til bygging av omsorgsboliger og sykehjem, men det er ikke der skoen trykker.

Oslo har en ung befolkning og behovet er derfor større for nye skolebygg og barnehager, men her har staten ingen støtteordninger vi kan nyttiggjøre oss. Derfor må vi ta de kostnadene selv. I tillegg tynger de stigende pensjonsutgiftene kommunes økonomi stadig mer.

Den rødgrønne regjeringen skrøt hvert år av de store overføringene til kommunene, men likevel har gjeldsgraden til alle de 428 norske kommunene steget fra cirka 20 prosent til 50 prosent av driftsinntektene de 8 årene Stoltenberg-regjeringen satt ved makten. For å finansiere de økte investeringene må Oslo kommune øke gjeldsgraden fra et nivå på 45 prosent i 2013 til cirka 75 prosent i 2017. Dette begrenser selvsagt kommunens økonomiske handlingsrom for en periode.

Kombinasjonen av høye lønnstillegg og lav avkastning på pensjonsmidlene, samt nye reguleringer  har ført til at pensjonsutgiftene til Oslo kommune har steget fra 2 milliarder i 2010 til 4,2 milliarder i 2014. Det er i hovedsak de raskt økende pensjonsutgiftene som gjør at Oslo må kutte i tjenestene til befolkningen.

Økte utgifter til offentlige pensjoner kan ikke byrådet å gjøre noe med på egenhånd. Det krever et statlig inngrep. Det samme gjelder en mer rettferdig kompensasjon for veksten i storbyene. Det er å håpe at den nye regjeringen vil øke støtten til storbyene. Det kan også gjøres ved blant annet å medfinansiere helt nødvendig vei og kollektivutbygging i større grad, og ved å endre støtteordningene slik at de bedre kompenserer for høy befolkningsvekst.

Likevel er Oslo i en god økonomisk situasjon.  Vi har gjennom flere år oppnådd høyeste karakter, AAA, av de internasjonale kredittvurderingsbyråene Moody’s og Standard and Poors. Dette innebærer at vi kan låne penger til de beste betingelser. Til tross for utfordringer har kommunen god økonomisk styring. Byrådets budsjett er et ansvarlig og fremtidsrettet budsjett som møter de utfordringene byen står overfor.

James Stove Lorentzen James Stove Lorentzen (H), leder av finanskomiteen
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere