RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Knut Kupper'n Johannesens 15.46,6 på 10 000 meter i Squaw Valley i 1960 har fått sin plass i idrettshistorien.
Knut Kupper'n Johannesens 15.46,6 på 10 000 meter i Squaw Valley i 1960 har fått sin plass i idrettshistorien. Foto: Foto: Katarina Nordam

Kupper'n mener presset om gull er større enn før

– Det som er spennende med idretten er at det aldri er noen garantier. Du trener hardt og håper at det skal gå bra, men det er så mye som kan skje, sier skøytelegenden.

MANGLERUD: Knut "Kupper’n" Johannesen er den eneste nordmann gjennom tidene som har vært flaggbærer under åpningsseremonien til OL to ganger. Første gangen var i Squaw Valley i 1960, andre gangen i 1964 i Innsbruck.



– Å få være flaggbærer var en glede. Er ekstra spesielt at jeg fikk gjøre det to ganger, sier Kupper’n.

Når åpningsseremonien går av stabelen i kveld, bæres det norske flagget av Aksel Lund Svindal. Kupper’n husker hvordan det føltes og hvilke tanker som strømmet gjennom hodet, da oppstarten til OL-festen var i gang.

– Under åpningsseremonien strammer det seg til. Da begynner man å tenke mer på det som skal skje. Starten nærmer seg. Det blir ikke lenger så lett å holde det på avstand. Både presset på seg selv og presset rundt øker, forteller han.

Les også: Program Vinter-OL i Sotsji-OL 6.-23. februar

Det har blitt mye mer penger i idretten siden 1964, og det kreves mer av utøverne. De blir enda mer skjerpet i forkant av OL. For i tillegg til å prestere godt for seg selv, slik at man er fornøyd med egen innsats, er presset om et gull høyrere. Det kan bli avgjørende for sponsorer i fremtiden og økonomien videre.

– Vi fikk medaljer og pokaler, og vi koset oss. Det at vi ikke hadde det sponsorpresset som utøverne har nå, gjorde at vi hadde mye mer tid til å nyte tiden vi hadde. Jeg hadde det kjempebra, og angrer ikke på et skøytetak, sier Kupper’n.

I hans tid som utøver var det ikke penger i potten til vinneren. Utøverne kunne søke om å motta penger for tapt arbeidsinntekt. Ellers var lite å hente.

OL for alle

– Jeg liker ikke den diskrimineringen de driver med i Sotsji. Noen er heterofile, andre ikke. Det har alltid vært sånn. Tenk å bruke energi på å bry seg med noen sånt, sier Kupper’n.

Han mener alle må få delta i OL, og det er resultatene som teller. Er man kvalifisert, så er man kvalifisert, samme om man er homofil eller ikke.

–Se på Gro Hammerseng, hun er lesbisk og olympisk mester, fortsetter han.

Når det kommer til Norges deltakelse i OL, følger han med på meste. Han håper at Norge kan overraske på skøyter, og tror vi kommer til å dra i land medaljer i langrenn, i alle fall i stafett.

Les også: Sondre Olden får likevel sin OL-debut

– Skiskyting er også kjempemorsomt. Vi har så flotte gutter og jenter. Både Emil Hegle Svendsen og Tora Berger er ordentlig ålreite. De har jeg også troen på at kan gjøre det bra. Også er det veldig spennende med unge Henrik Kristoffersen i slalåm da. Han har jeg sansen for. Han har en frisk fight i seg, det er noe ved ham jeg liker. Tror han kan komme til å gjøre det bra, forteller Kupper’n.

Han har troen på at Norge tar fire gull, men det kan godt bli åtte eller ti også.

– Det som er spennende med idretten er at det aldri er noen garantier. Du trener hardt og håper at det skal gå bra, men det er så mye som kan skje, sier Kupper’n.

Fredag starter OL-festen, og på lørdag er konkurransene i gang for fult. 5000 meter for menn er noe av det som går av stabelen. Da skal Kupper’n til Hamar der det arrangeres junior NM, men tror allikevel han skal få det med seg.

– Alle vil jo se idretten sin, spesielt når det er OL. Det er nok en TV der slik at vi får det med oss, sier Kupper’n.

OL i Oslo

Skøytelegenden mener at et Oslo-OL ville vært bra for idretten i Norge. Det vil også kunne gi byen et løft.

– Så lenge prisen på et OL i Oslo ikke berører andre områder, og alle for det de skal, håper jeg på et nytt OL her i 2022, sier Kupper’n.

Les også: Et urbant og naturnært Oslo2022

Det viktigste for et eventuelt OL i Oslo, er etterbruken av de nye arenaene og alt annet som blir bygget, mener han. Like viktig er det at kommunen også har råd til å holde det som kommer opp ved like. Selv ønsker han seg spesielt en innendørs skøytehall på Valle Hovin.

Les også: Dette mener folket om Oslos OL-logo

Flere idretter

– Vi var heldige, for det var få lysløyper og fantes ikke innendørshaller da jeg vokste opp. De eneste stedene det var lys på kvelden var på skøytebanene på Jordal, Bislett, Frogner og Dælenga, forteller han.

Resultatet ble derfor at Kupper’n tilbrakte kveldene på isen, og det er ingen hemmelighet at det ga resultater.

– På en måte har det blitt et problem at fotballen har blitt en helårsidrett. Det har gått ut over utendørsidrettene, som langrenn og skøyter.

Han forklarer at det selvfølgelig er bra for fotballen at de kan trene og spille året rundt, men at det tidligere var slik at man gjerne drev med fotball på sommerhalvåret, og en annen idrett på vinteren. Småidrettene sliter hele tiden med å få kabel til å gå opp.

Et annet problem innen de mindre idrettene er at det ofte er foreldre som er trenere, og de gir seg samtidig som barna. Gjerne i 17-18 årsalderen.

–I dag er det mange foreldre som er trenere på kveldstid etter jobb. Vi trenger noen dyktige, reisende trenere. Noen som kan reise rundt og gi de som stiller opp på kveldstid en klapp på skulderen, slik at de får følelsen av å bety noe. Gode trenere må ta seg tid til idretten.

Les også: Her er verdens beste OL-steder
 

Heder og ære

Kupper’n hadde ingen forbilder da han vokste opp, og han heller hadde aldri drømt om å bli noe spesielt.

– Jeg bare trente i et godt miljø som gjorde at jeg ble der. Vi hadde gode trenere, og det viste seg at det gikk bra for meg. Jeg tok vare på muligheten jeg fikk, forteller han.

– Mange som har forbilder kan bli skuffet dersom de selv ikke når opp, sier Kupper’n.

På spørsmål om hvordan han selv ser på det å være et forbilde for andre, svarer han at det jo er hyggelig. Det er ikke noe han kan noe for.

Les også: Sjekk dette OL-antrekket!

Da Kupper’n la opp i 1964, mottok han prisen for Norges største idrettsstjerne gjennom tidene. Han har også mottatt flere andre priser. I 2013 fikk han, sammen med Hjallis, årets hederspris på idrettsgallaen. En pris han overhodet ikke hadde forventet seg.

– Jeg trodde ikke jeg skulle få den prisen. Ble bare bedt om å komme opp til Hamar, og jeg hadde ikke en gang tenkt å dra, men så gjorde jeg jo det. Først ble Hjalmar ropt opp scenen, og da skjønte jeg ingenting da de ropte opp meg også.

Han forteller at det var både overraskende og gledelig.

– Når du mottar den prisen begynner du å skjønne at du har betydd noe, forteller Kupper’n.

Tross all heder og ære, har Kupper’n aldri tatt av. Har han alltid vært seg selv.

– Vennene, lagkameratene og familien min var de samme, og da så ikke jeg noen grunn til å forandre meg. Jeg føler i alle fall selv at jeg som jeg alltid har vært.

Høsten i fjor, på Kupper’ns 80 årsdag, ble det også reist en statue av ham utenfor Bislett stadion.

Knut Johannesen har blitt kalt Kupper’n siden folkeskolen. Han vet faktisk ikke hvorfor han har fått det kallenavnet, og han husker heller ikke hvem det var som begynte å kalle ham det. Men det var en annen Knut som også ble kalt Kupper’n, og en Knut Halvorsen som ble kalt Kupper’n junior.

Høydepunkt

Som de fleste vet, ble det OL-gull på Kupper’n begge gangene han var flaggbærer, i tillegg til mange andre medaljer i VM, EM og NM.  Han forteller at ingenting kom gratis. Det var ikke bare å spasere inn til en seier. Det var konkurranse hele veien, og han kjempet hardt for alt.

– Det er vanskelig å trekke frem ett konkret høydepunkt, alt er like stort. Om jeg allikevel må trekke frem ett høydepunkt, må det bli OL i 1960. Tiden 15.46.6 er det mange som husker, fortsetter Kupper’n.

Tallene har brent seg inn i norsk idrettshistorie. Knut Kupper’n Johannsen gikk inn til OL-gull på rekordtid i Squaw Valley. En ny verdensrekord på 10 000 meter var satt.

Etter seieren i 1960, ble han båret inn i gården på Kampen i gullstol. Til og med Einar Rose hadde møtt opp for å gratulere ham.

– Det var fult av mennesker, hele gården var stappfull. Folk hang ut av vinduene i gården. Det var helt fantastisk, forteller han.

Om det en gang skal kunne bli slike tilstander igjen, må Norge på nytt levere en oslogutt som topper på skøyter i hele verden.

Kupper’ns beste OL-minne, utenom sin egen karriere, er Johan Olav Koss’ prestasjoner under OL på Lillehammer i 1994.

Les også: Fra Manglerud Star til OL


 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere