RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kvinnedagen 8. mars - fredag 4. mars

Det er klart vi må markere kvinnedagen. På Lambertseter er det tre veinavn som kontinuerlig og for alltid skal minne oss om og hedre to foregangskvinner. Det er Cecilie Thoresens vei og Gina Krogs vei, og så må vi ta med Nylænde som var Norsk Kvinnesaksforenings første tidsskrift.

Hvem var Cecilie Thoresen?
Norges første kvinnelige student. I 1885 åpnet Ragna Nielsen den første fellesskole skole for både gutter og piker i Oslo. Hun var også den første som våget å bruke kvinnelige lærere helt frem til middelskoleeksamen.
På denne skolen tok Cecilie Thoresen middelskoleeksamen, men hun ville videre. Eksamen artium ble den gang avlagt på Universitetet og der hadde ikke kvinner adgang til å ta eksamen. Hun søkte Kirkedepartementet og forskjellige autoriteter med stor energi for å skaffe seg og andre kvinner adgang til Universitet. Julaften 1880 fikk Cecilie Thoresen brev fra Kirkedepartementet om at veien var stengt for henne.
Noen fremskrittsvennlige menn forsto at det var til ubotelig skade for samfunnet og den enkelte at halvparten av samfunnets medlemmer holdtes nede i umyndighet. Det var et sløseri med intelligensen og dyktigheten og arbeidskraften som står i skjærende motsetning til andre sider av dagens situasjon. Dagbladet skrev at bare den norske regjeringen kunne finne på å hindre unge begavede kvinner fra å søke kunnskaper.

Beregnet på menn. Statsråd Hertzberg uttalte: Bare i de færreste tilfeller ville en kvinne ha bruk for eksamen artium i det praktiske liv. Det var en allmenndannelse som var beregnet på menn. Å fordre det samme av kvinner står i strid med de prinsipper som hittil hadde vært de bestemmende ved den mannlige og kvindelige oppdragelse.
Loven som ga kvinner adgang til universitetet ble etter masse bruduljer sanksjonert 15. juni 1882. Cecilie tok privat undervisning så samme sommer ble Cecilie student, tok en god eksamen artium og studerte så matematikk og fysikk.
Det var fag som teologi og filosofi som ga makt, lønn og innflytelse, og da passet de små, enkle og akk så forskjellige fra mannens, kvinnehjerner, best til å studere enkle fag som matematikk og fysikk. Kvinnehjernen var ikke skapt til slike vanskelige fag som latin og språk.
Enkelte hevder at kvinner på denne tiden fikk adgang til å studere for å bli bedre skikket til å oppdra sine sønner.
Cecilie Thoresen giftet seg med advokat Fredrik Krog, bror til Gina Krog, og fikk sønnen Helge Krog, som ble en betydelig forfatter.

Hvem var Gina Krog (1847-1916)?
Starter Norsk Kvinnesaksforening. Gina Krog var lærer, men i 1880 eller 1884 ga hun opp dette yrket til fordel for kvinnesaken. Hun hadde da skrevet om kvinnesak i dagspressen i 4 år. Samme året stiftet hun Norsk Kvinnesaksforening sammen med H.E. Berner og ble valgt inn i styret. Foreningen hadde en forløper i en diskusjonsforening for kvinner, Skuld, som ble stiftet 1883 med Cecilie Thoresen som leder. Gina Krog var den ubestridte leder for kvinnesaken fra 1884 til sin død i 1916. Hun stiftet i 1904 Norske Kvinners Nasjonalråd, der hun var formann også til hun døde. Gina Krog var et frifuftsmenneske, hun drev med svømming, skøyteløp og tindebestigning. Hun var vakker og myndig, med rank og fornem holdning, - kort sagt en fremtoning som neppe lot seg pille på nesen.
1905. Da det ble klart at kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemningen i 1905, satte flere ledende kvinner, med Fredrikke Marie Qvam og Gina Krog i spissen, i gang en underskriftsaksjon til fordel for unionsoppløsningen. Aksjonen hadde til hensikt å synliggjøre kvinners forhold til de nasjonale spørsmål og vise at kvinner også var klar for å dele det ansvar som 7. juni-beslutningen medførte. Til tross for advarsler kunne en overrekke hele 279 878 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen.

Nylænde og stemmerett. Da jeg første gang så at det var laget et blad med navnet Nylænde, trodde jeg, naivt nok, at det handlet noe om husmannsplassen Nylænde på Brannfjell, det var skrekkelig feil. Fra 1887 ga Norsk Kvinnesakforening ut bladet Nylænde, som Gina Krog redigerte til hun døde.
Kvinnesaksforeningen og Nylænde må ha hatt påvirkningskraft og betydning i samfunnslivet. Vi kan undres over hvordan historien ville ha sett ut, uten disse engasjerte kvinnene som satte likestilling på dagsorden i årene før og etter 1900. Det er ikke sikkert at Norge ville ha vært et av de første land som ga kvinner allmenn stemmerett i 1913 uten engasjement fra Aasta Hansteen, Gina Krog og deres medsøstre. Til sammenligning fikk kvinner i Sverige stemmerett i 1921, Storbritannia i 1928 og Frankrike i 1944.
I Nylænde skrev Gina Krog om ekteskapslovgivning, prostitusjon, utdanning, likelønn, kvinners organisering i fagforeninger.
Nylænde sådde frø for en ny selvstendig kvinnetype, og banet vei i nytt lende nytt landskap.

Byarkivet skriver i en av sine "tobiasartikler" om damenavn på gater og veier. "Jert samfund er et samfund av pebersvend-sjæle, I ser ikke kvinden", sier Lona Hessel i Samfundets støtter. Det har gjennom tidene nesten ikke vært kvinner i gate- og veinavnkomiteen. Det var kanskje derfor damene hadde så vondt for å sette spor. Men Gina Krog fikk sin vei på Lambertseter i 1955.
Når Norge en gang igjen har penger å bruke på kultur, vil jeg (hvis jeg da lever så lenge) foreslå at på veiskiltet der en vei starter får et lite skilt som forteller litt om veinavnets opprinnelse.

Til lykke med 8. mars!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere