Lag din egen jord

Nøkkelen til en frodig hage er god jord – som du får fra komposten i hagen.

Nøkkelen til en frodig hage er god jord – som du får fra komposten i hagen. Foto: FOTO: Kirsty McKinnon

Å forvandle råtne blader og gamle bananskall til livgivende jord, er et like vakkert hageprosjekt som roseplanting.

Noen komposthauger er glemte dynger i en avkrok av hagen. Overgrodd av brennesle og skvallerkål. Et sted bare katten oppsøker frivillig, mens hageeieren klør seg i hodet: Burde ikke dette avfallet kjøres bort? Men det får vel bli neste sommer, kanskje?

Andre komposthauger er slik de skal være: I konstant forvandling, under kjærlig oppsyn av stolt hageeier. Her er milliarder av mikroorganismer på jobb døgnet rundt for å skape god jord av alt det hageeieren har raket bort, kuttet vekk, knepet av og luket opp.

hage

KOMPOSTKONTROLL: Johanna Holtvedt (5) er nøye med å klippe opp de visne plantene før de havner i hagekomposten. (FOTO: Åshild Skadberg)

Varm sak

– Komposten er hagens dronning, fastslår Kirsty McKinnon, som er aktuell med boka «Kjøkkenhage» – om økologisk dyrking i norsk klima.

I boka vier hun mye plass til de ulike typene kompost, og rydder opp i begreper som varmkompostering, kaldkompostering, bingekompostering, haugkompostering og toppkultur.

– Egentlig er all kompostering «varm», fordi prosessen lager varme. Men tradisjonelt innebærer varmkompostering at man komposterer i en isolert binge, mens kaldkompostering foregår i uisolerte binger eller hauger, forklarer McKinnon.

Matrester

Matrester komposterer man vanligvis i en lukket binge.

– Bingen må være rottesikker, og skal man kompostere året rundt, må den også være isolert, slik at den holder på varmen, påpeker McKinnon.

Alle slags matrester kan komposteres – fra kaffegrut og eggeskall til brød, kaker, kjøtt, fisk og grønnsaker. Rester av kjøtt og fisk bør graves inn i komposten. God luftveksling er viktig, det får man ved å ha et 20–30 cm tjukt lag med kvist eller annet grovt, porøst materiale i bunnen av bingen.

Dertil må man tilsette strø jevnlig, gjerne hver gang man «mater» komposten. Strø kan være oppkuttet flis, bark, halm eller løv.

Når denne typen kompost fungerer slik den skal, går det unna: I én eneste neve kompost blir det flere mikroorganismer enn det er mennesker på jorda. Og på to-tre måneder er forvandlingsprosessen komplett – og matrester er blitt til næringsrik jord.

Hagerester

Løv, kvist og planterester fra hagen komposterer man enten i binge eller haug. Til slikt materiale trenger ikke bingen være tett, derfor er den gjerne laget av netting eller bord med sprekker mellom.

Kompostering av hagerester kan gjøres mer eller mindre avansert.

– Enten kan hagerester blandes inn i bingen eller haugen etter hvert. Eller så kan ulikt materiale sorteres for seg i egne hauger for så å legges lagvis i en kompost. Vil du få fart på en «treg» kompost, kan du blande inn gressklipp eller grønnsakrester, sier McKinnon.

– Velg et kompoststed med litt skygge, for eksempel under et tre, råder hun, og legger til at stedet bør være et trivelig oppholdssted for hagemennesket også, ikke bare hagemikroorganismene. Da øker sjansen for at komposten får dronningstatus – og jevnlig omsorg.

En dose tålmodighet må tilsettes hagekomposten. Det tar for eksempel rundt to år før løv er omdannet til jord. Derfor er det lurt å starte en ny kompost hvert år, slik at man alltid har en kompost å «høste» jord fra.

Dette er helt topp!

hage

TOPPKULTUR: På toppen av en kompost kan man dyrke squash, som her, dersom lagene med ulikt materiale korrekt lagt opp. (FOTO: Kirsty McKinnon, fra boka «Kjøkkenhage»)

– Den morsomste måten å kompostere på, er med toppkultur, sier McKinnon. Dette er kompost og dyrkingsbed i ett. Slik gjør du:

1) Velg gjerne et sted med skrinn eller ingen jord for å utnytte hagen bedre.

2) Spa løs eventuell gresstorv i et ca. 15 cm dypt og 1, 5 meter bredt belte.

3) Legg torven til side, legg i stedet på kvist i et ca. 60 cm bredt og 40 cm høyt belte.

4) Snu gresstorven opp ned og legg den oppå kvistene.

5) Legg på et 10–20 cm lag med løv og/eller gammel gress, deretter 10–15 cm med kompost som er litt omsatt (gjerne fra kompostbingen med matrester).

6) Legg 10–15 cm matjord (eller jord blandet med godt omdannet kompost) på toppen.

7) Plant eller så på toppen! Her trengs ingen jordbearbeiding eller gjødsel, de første fem- seks årene frigjøres nok næring under nedbrytingsprosessene i haugen. Næringskrevende grønnsaker stortrives! Forslag til vekstskifte: 1. år – squash. 2. år – kål, purre, selleri. 3. år – løk, rødbete, bladbete. 4. år – salat, spinat. 4. år og senere: flerårige urter, jordbær.

8) Vanning kan bli nødvendig, siden en toppkultur tørker relativt raskt. Jorddekke med plengress reduserer vanningsbehovet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.