Lagde mer stemning enn det norske landslaget har gjort på ti år

Jon Bon Jovi hadde full tank av både hits og publikumsfrieri da han fylte Ullevaal for andre gang på tre år onsdag.

Jon Bon Jovi hadde full tank av både hits og publikumsfrieri da han fylte Ullevaal for andre gang på tre år onsdag. Foto: Odd Inge Rand

Banens beste: Jon Bon Jovi.

Musikken har blitt kalt puddelrock, og keyboardist David Bryan er også den som er nærmest hunderasen. Foto: Odd Inge Rand

Det var ikke snakk om å holde tidsfristene for Bon Jovi på Ullevaal selv om bandet hadde spilt i over to og en halv time. Foto: Odd Inge Rand

30.000 publikummere nølte ikke med å lystre Bon Jovis ønsker på Ullevaal onsdag. Foto: Odd Inge Rand

Richie Sambora har vært og tørket opp igjen, og kom inn igjen i bandet til Europaturnéen som startet for en ukes tid siden. Foto: Odd Inge Rand

Jon Bon Jovi er over halve bandet, selv om han ristet liv i Richie Sambora etterhvert. Foto: Odd Inge Rand

OSLO: Stemningen var forøvrig allerede satt før Bon Jovi kom på scenen onsdag kveld. Med utsolgt stadion og T-baner som var som Grete Waitz-løp på skinner opp til Ullevaal var det et feststemt publikum som tok i mot heltene.

Del på Facebook

Bon Jovi turnerer sin "Greatest Hits", og kvartetten har såvisst ermet fullt av dem. For fra det smalt med "Raise Your Hands" kl. 20.30 til Jon Bon Jovi gav blaffen i tidsbestemmelsene da "Livin' On A Prayer" runget over hele Oslo kl. 23.15 var det en maktdemonstrasjon.

Hardt ut

De gikk hardt ut med den nevnte "Slippery When Wet"-klassikeren "Raise Your Hands" over i en av deres største hits noensinne med "You Give Love A Bad Name" før de avsluttet åpningstrekløveret med "New Jersey"s "Born To Be My Baby". En åpning det oste energi og vilje av, da forrige besøk i 2008 manglet litt av begge deler.

Men denne gangen spilte de seks på scenen, for å kalle det på fotballspråket, med hjertet utenpå drakten. Jon Bon Jovi ignorerte en temmelig tung regnskur under "In These Arms" og "Superman Tonight", der han nettopp var Supermann som hadde publikum i sine armer.

"It's nice to take a shower together with 30.000 of my friends", sa han om den saken.

Passiv Sambora

Men selv om Jon Bon Jovi tente på alle pluggene fra avspark, var det en nylig alkoholrehabilitert Richie Sambora som sto litt igjen i startgropa. For i konsertens første halvdel var ikke duoen så fremtredende som før, verken i musikalsk sammenheng eller med den helt store scenekjemien.

Vi savnet også Samboras koregenskaper på flotte "Bed Of Roses", men det skulle bli bedre.

For da Jon Bon Jovi inviterte sin sparringspartner gjennom snart 30 år frem på scenen ble de gjenforent med en småpen "Diamond Ring" før magien spredte seg gjennom marg og ben med en gåsehudversjon av "I'll Be There For You".

Tøff finale

Snaue to timer gikk styggfort, noe som ofte skjer når man har det gøy. Men selv om klokken nærmet seg 23.00 var ikke Jon Bon Jovi videre interessert i å holde tidsfristene til Ullevaal Stadion.

"I look good in handcuffs", sa han etter en smålurvete "Wild Is The Wind", programmessige "Wanted Dead Or Alive" og ønskelåta "I'd Die For You". Da sto tidenes største allsang igjen på lista, og "Livin' On A Prayer" spredte seg helt til T-banen på vei ned igjen fra et refrengmaraton en utendørsarena i Oslo sjelden har sett maken til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.