RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lager film med sjel og hjerte


Jesper Ganslandt var innom Gimle Kino i forrige uke for å presentere sin nye film. Foto: Anne Marie Huck Quaye
Jesper Ganslandt var innom Gimle Kino i forrige uke for å presentere sin nye film. Foto: Anne Marie Huck Quaye
– Neste film jeg lager blir en komedie, sier Jesper Ganslandt. Han er aktuell med filmen «Apan», en film av et mer dystert slag.

GIMLE: Jesper Ganslandt, som på ingen måte kan påståes å lage «feel good» filmer, tok snarturen innom Oslo i anledning Gimle Filmfest og presentasjon av hans nye film, «Apan» i forrige uke. Lokalavisen fikk en prat med han på Gimle kino.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett filmen selv jeg, sier Jesper, som akkurat har introdusert «Apan» for et forventningsfullt publikum. Han har selv stått for klipping av filmen, og hadde også intensjonen om å filme.

– Litt stormannsgalskap, sier regissøren, så han lot det være og fikk med seg filmfotograf Fredrik Wenzel i stedet (som også filmet Farvel Falkenberg).

Berører publikum

Etter spillfilmdebuten «Farvel Falkenberg», som også ble vist på samme filmfest i Bygdøy allé i sin tid (kom ut i 2006 i Sverige), er den 30-something år gamle regissøren blitt fremstilt av kritikere og «filmforståsegpåere» som del av en ny frisk filmbølge fra Sverige(Vest-Sverige). Unge regissører, eller «hvite menn i tretti-åra fra middelsklassen», som Jesper selv sier, lager filmer som berører publikum på en helt annen måte enn det forutsigbare blockbustere gjør.

Filmer som i utgangspunktet kanskje ikke kan anses som åpenbare kommersielle suksesser.

Selv om han på ingen måte vil påstå at denne «svenske filmbølgen» er svært til stede eller bevisst på noen som helst måte, er det viktigste som kjennetegner disse filmene at de er laget av regissører som «bare må lage film». Ruben Østlund, «De ufrivillige», Jepser Ganslandt og alle de som er i miljøet rundt produksjonsselskapene «Fasad» og Plattform

Egen mening

– Det handler om å lage film med sjel og hjerte, sier han som spillefilmdebuterte med den fantastisk og nettopp sjelfulle «Farvel Falkenberg». Der spilte Jesper selv i filmen, som handlet like mye om selvopplevde saker som vennskap, impulsivitet og et siste drag mot en svunnen tid som ender med selvmord.

Ifølge Jesper er det på sin plass å lage filmer hvor ikke alt i handlingen er sagt og brettet ut i detaljer for publikum.

– Det er faktisk greit å kunne gjøre opp sin egen mening, sier Jesper.

Vokser med hver film

– «Apan» er jeg på et sett allerede ferdig med, sier Jesper bestemt og forteller at han selv vokser etter erfaringene med hver film. «Farvel Falkenberg» kunne han aldri gjøre igjen, og nå er det faktisk en slags komedie med snev av dramasjangeren i seg, og kanskje faktisk med kvinner i rollene, som står for tur.

– For det er jo slik at kvinnene uteblir sterkt i filmene dine?

– Ja, men det vil ikke jeg ta ansvar for, sier Jesper som håper på lik linje med mange flere at kvinner kommer opp og frem innen manusyrker, som filmregissører og også innen handlingen i film, og nå er det tydeligvis snart en kvinnelig hovedrolle vi kan forvente.

Mareritt

«Apan» handler om angst, og ble til etter flere «mardrømmer.»

– En bra terapi på et sett, sier Jesper som skrev filmen på et hotellrom i Malmø i komplett ensomhet. Ulike filmer får naturlig nok ulike former. En thriller, som utfordrer thriller sjangren, kan man kalle «Apan».

Fra å spille med amatørskuespillere,(i «Farvel Falkenberg») har Jesper tatt på seg jobben å instruere en kjent filmskuespiller i Sverige, Olle Sarri.

– Vanskelig, men også som en lek, forteller Jesper. Skuespilleren er kjent som komiker, og Jesper tror mye har lykkes fordi Sarri ikke fikk et manus å jobbe med under innspillingen.

– Det har blitt spontant og et eksperiment som har lykkes, sier regissøren som ofte mener skuespillere gjør «for mye» i film, men ikke hovedpersonen i «Apan» da, må vite.

Ikke forklar alt

Man trenger ikke å ha forklaringer på alt.

– Man kan jo ikke forklare selvmordet til en venn på noe vis, så hvorfor lete eller gi svarene gratis til publikum, undrer Jesper. Man kan undre over dette selv mener Jesper som ikke tror det er bevisst at også "Apan" handler om de mørkere sider i livet.

– Det har bare blitt sånn, forteller Jesper som forteller at han ikke er en dyster person selv.

Uten å røpe for mye av filmen, er det på mange måte et klaustrofobisk innpass i en manns verden som har fallt så langt ned at det meste er for sent å rette opp i. Det er etter katastrofen, med blod på hendene, at hovedpersonen Krister våkner opp, og beveger seg rundt i en nærmest transelignende tilstand.

Menneskeportrett

"Apan" er absolutt filmatisk inspirert av «Barnet», og Dardenne brødrenes ofte «tett på filming» og nærmest dokumentariske filmspråk, får Lokalavisens utsendte bekreftet.

– Men her slutter sammenligningen forøvrig, forteller Jesper.

– «Apan» er mer ett menneskelig portrett, men vi dras ikke inn i sosialrealismen, sier han videre.

– Det er bra at man opplever en viss fysisk kvalme ved å se filmen, sier Jesper fornøyd når undertegnede forteller sin egen opplevelse av både intensiteten og spillet i den svært så klaustrofobiske filmopplevelsen. Ikke helt tilfeldig, får jeg vite, er «Michael Haneckes-følelsen» ofte ikke så langt unna den heller, for:

– Han er et av mine store forbilder, sier Jesper.

Lokalavisen kommer tilbake med filmanmeldelsen av «Apan» når filmen slippes på kinoer i mars.

Jesper skriver forøvrig på neste filmmanus, som er en 9- 4 jobb, og han forsikrer oss om at han ikke er ensom på et hotellrom i Malmø denne gangen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere