*Nettavisen* Nyheter.

LEDER: «Et forbud mot tigging er en billig løsning»

Carl I. Hagen (Frp) vil forby tigging. En altfor enkel løsning på et komplekst problem, mener nyhetsredaktør Hege Bjørnsdatter Braaten. Foto: Illustrasjonsfoto

Carl I. Hagen (Frp) gikk i forrige uke med et ønske om å forby tigging. Ikke et veldig revulosjonerende forslag, debatten har rast siden tigging ble gjort lovlig i 2006. Likefullt settes sinnene i kok i begge leire når noen nevner et nytt forbud.

Da dittOslo publiserte Hagens forslag om å forby tigging på nett, raste debatten på våre facebooksider. Mange hyller Hagen, andre mener det er andre aspekter enn at «hvite nordmenn» vil slippe å se fattigdommen på gata. Begge deler er interessante.

For Hagen argumenterer slettes ikke med at han synes det er ubehagelig å se fattigdommen i seg selv. Heller tvert i mot, han mener den organiserte tiggingen fører med seg både menneskehandel og annen kriminalitet. Han mener menneskene som sitter på gata i Oslo fortjener et bedre liv.

TEMASIDE: ROMFOLK I OSLO

Det er en tanke som er lett å følge, og som gjør Hagens meningsmotstandere langt nærere forslagsstilleren. For som så mange ganger når fattigdomsproblematikk diskuteres er målet felles, mens man strider om middelet. Jeg vil påstå at et generelt forbud mot tigging er en enkel og billig løsning på et svært komplekst problem.

Det er fornedrene å stå med koppen i hånda og be fremmede om en skjerv

Uten at jeg har empirisk belegg for det, vil jeg påstå at svært få – om noen – velger å tigge for å tjene seg rik. Det er fornedrene å stå med koppen i hånda og be fremmede om en skjerv, enten man er etnisk norsk og rusavhengig, eller om man er av romopprinnelse og et offer for menneskehandel.

Å ty til det skritt å tigge penger er et siste desperat valg, i en håpløs livssituasjon. Ved å innføre et forbud velger man å kriminalisere disse menneskene, fordi man ønsker deres desperate livssituasjon til livs.

Jeg vil påstå at middelet i dette tilfellet vil fjerne oss lengre fra målet, enn det som var forslagsstillerens opprinnelige tanke.

Frykten er imidlertid ikke at forslaget skal bli vedtatt. Frykten er at apatien skal fortsette – at vi fortsetter å tillate tigging, og tenker at vi dermed har gjort vårt. Verken Oslos rusavhengige eller romfolket får det særlig mye bedre av det. Så hva er løsningen?

LES OGSÅ: «Skal vi tillate at debatten fortsetter å handle om hund eller ikke hund?»

Løsningen er at vi ikke må redusere debatten til utelukkende å være en debatt. I stedenfor å diskutere forbud eller ikke forbud, burde politikerne initiere en langt mer seriøs inngripen i tiggernes liv. En inngripen som kartlegger hvilke forhold de lever under, hva som er årsaken til at de er her og ikke minst hvilke behov de har for å komme seg bort fra å tigge på gata i Oslo.

Det er hardt arbeid, men det er den eneste akseptable løsningen.

Hege Bjørnsdatter Braaten Hege Bjørnsdatter Braaten, nyhetsredaktør

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.