*Nettavisen* Nyheter.

Leder: På kryss og tvers med trikk

Øystein Sunde sang i sin tid om det året det var så bratt, at det var spiseplikt på Briskebytrikken. I dag er problemstillingen hvorvidt Briskebytrikken i det hele tatt har livets rett. Det er synd.

Bortsett fra at den forbinder to trikkegater, har Sporveisgaten i dag ingen synlig tilknytning til kollektivtrafikken, men det var her det hele begynte. Byens første kollektive transportmiddel, hestesporveien, hadde sitt hovedkvarter med staller og vognhall i kvartalet mellom Pilestredet og Bergsliens gate.
Her ble det også verksted og vognhall for elektriske trikker.

Senere holdt Oslo Sporveiers hovedkontor til her helt til slutten av 1960-tallet. Nå er det bare gatenavnet som minner om at det faktisk var her kollektivtrafikkens vugge sto for 130 år siden.

Oslo Sporveier mener Briskebytrikkens markedsmessige grunnlag er for lite og har derfor i lengre tid ønsket linjen nedlagt. Andre krefter ønsker å beholde Briskebytrikken i kombinasjon med nye spor i Sporveisgaten og Skovveien.

På denne måten får man en forbindelse fra for eksempel Rikshospitalet til Solli plass (og SL-bussene). Dette mener vi er en spennende tanke. Ikke bare vil dette bedre fremkommeligheten i byen, det vil også binde våre bydeler sammen på en fin måte.

For slik det er i dag følger trikketraseene primært strøksgatene ut fra sine knutepunkter i sentrum. Men nå er det altså stadig flere som også etterlyser linjer som går på tvers av de etablerte traseene.

Men som ved all type trafikk, vil også sporvogner skape støy for beboere i området. Dette har blitt særlig aktuelt etter at Sporveiene innførte sitt prosjekt "rullende fortau", eller avgang hvert femte minutt som det betyr.

Så her er det mange faktorer som skal veies opp mot hverandre. Fremkommelighet, støy, miljø og trivsel for å nevne noen.
Derfor er det viktig at vi nå engasjerer oss. For forandringer vil uansett komme, og det er nå vi kan være med på å påvirke i hvilke retning de tar.

Forholder vi oss passive vil andre ta avgjørelsen for oss. Og det er ingen grunn til å håpe det er en løsning vi blir fornøyd med.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.