*Nettavisen* Nyheter.

Lei av å skrape og male huset?

Elementhytta Woody35, tegnet av arkitekt Marianne Borge, er kledd med kjerneved av furu. Foto: Foto: Marianne Borge

Lei av å skrape og male huset med få års mellomrom? Ubehandlet kledning, som gråner naturlig à la gammel seterbu, er i vinden – og tåler været.

Klikk på bildet for å forstørre.

På de gamle buene ser man tydelig hvordan patineringen blir ulik, avhengig av takutspring som skjermer deler av veggen. Jernvitriol kan bidra til jevnere patinering. Foto: Foto: Christoffer Aas Clementz

Klikk på bildet for å forstørre.

PÅ dette huset har Skaara Arkitekter brukt ubehandlet osp som kledning. Foto: Foto: Skaara Arkitekter

Klikk på bildet for å forstørre.

Hytta Buholmen, tegnet av Skaara Arkitekter, har kledning og terrasser av furu kjerneved. Jernvitriol er påført for å få raskere og jevnere patinering. Foto: Foto: Skaara Arkitekter

Hver sjuende sommer er vi der igjen: På stigen, med skrapen og malerkosten. Eller på telefonen, nervøst ringende til malermestere med budsjettveltende anbud.

Vi blir etter hvert gode i polsk-engelsk, men studerer forskjellen på drygolin og drygodatt med stigende usikkerhet.

Må det være slik? Ikke hvis du skal bygge nytt hus, eller sette opp ny ytterkledning.

Da har du muligheten til å velge en tradisjonsrik, ubehandlet kledning – som både er arbeidsbesparende og miljøvennlig. Mange synes til og med at de umalte trefasadene er vakre.

Sølvgrå patina

– Jeg foreslår fortrinnsvis ubehandlede fasader, og gjerne av furu, vårt mest tilgjengelige treslag. Ubehandlet kledning patineres naturlig, og blir bare vakrere og vakrere over tid, sier arkitekt Kim Skaara.

Han påpeker at slike fasader sparer huseieren for både tid og penger til vedlikehold – det eneste de eventuelt kan trenge, er en husvask en gang iblant.

– Byggteknisk fordrer disse kledningene knappe detaljer, slik at huset utsettes for sol og regnvann jevnt over det hele. Hvis ikke får man en veldig ujevn patinering. Samtidig er det slik at beskyttede fasader har lengst levetid, men da må man være nøye med gode dryppkanter, råder arkitekten.

Vann som renner langs veggen fra beslag, kan lage skjemmende sørgerender – på samme måten som på lyse, malte hus. Under utspring og takutstikk, der solen ikke slipper til, får man en langsommere patinering.

I tillegg til gjennomtenkt arkitektur kan det hjelpe å påføre jernvitriol på hele kledningen. Jernvitriol påskynder patineringsprosessen, og man får raskere en sølvgrå overflate.

Umalt gran

Gran er det vanlige valget til malt panel. Men selv gran kan stå umalt i de tørreste strøkene av landet.

– Gran er riktignok blant de treslagene som er nederst på holdbarhetsskalaen. Men i praksis ser vi at selv gran kan stå ubehandlet i flere titalls år på fjellet og på Østlandet, sier sjefingeniør Bjørn Jacobsen ved Norsk Treteknisk Institutt.

Gran vil likevel ikke være det naturlige valget for folk som planlegger å la kledningen stå umalt.

Da velger man heller de mest råtebestandige treslagene, det vil si furu, lerk, osp, eik eller sedertre. For de treslagene som har kjerneved – som furu, lerk og eik – er det avgjørende at man bruker minst 90 prosent kjerneved, og minst mulig av yteveden.

Evigvarende eik

– Eik er et fantastisk treslag. Eika vokser først i 500 år, deretter bruker den 500 år på å dø. Mens en bjørk derimot råtner og velter over ende like etter at den er ferdig med livet, sier Ole Svenneby, som driver med trelast i tredje generasjon.

Bjørk er fint innendørs, forstår vi, men ute er eika uslåelig, i hvert fall for den som tenker varighet:

– Den eldste kledningen av eik jeg vet om, er fra 1080, på en stavkirke på Gotland. Nest etter moder gråstein er eika det mest holdbare vi har. Og vi tar den ut fra skoger i Sør-Norge med rikelig tilvekst, sier Svenneby.

Svenneby Sag & Høvleri ble bransjekjendiser etter at de leverte ubehandlet osp som kledning til kongefamiliens hyttegrend på Mågerø. De har profilert seg på å kun å levere rent tre av høy kvalitet, og overlater alt av trykkimpregnert og Kebony-behandlet virke til andre.

Lekker osp

Stikkordet «osp» setter også i gang ovasjonstaler fra Ole Svenneby. Ospa er riktignok ikke like langlivet som eika, men holder lenger enn mange tror:

– På Agatunet i Hardanger har en fin ospefasade stått i rundt hundre år. Hundre år på det fuktige Vestlandet er ikke dårlig, poengterer Svenneby.

Han forteller at ospa lett tar opp fuktighet, men gir den fra seg igjen like raskt. Derfor er en luftig konstruksjon vesentlig, og stykker av endeved skal ikke ligge tett inntil hverandre.

– Ospa er veldig lys, vårt hviteste treslag, og etter noen års naturlig patinering får ospa den lyseste, edleste sølvgrå fargen av alle trekledningene, sier Svenneby.

Alle treslagene har sine fortrinn og sine særheter som arkitektene må kjenne. Når arkitektens linjer og sagbrukerens erfaring går hånd i hånd, blir resultatet varig og vakkert.

Hvis man liker ubehandlet tre, vel å merke. Stadig flere vil ha det på sine hus og hytter, melder både arkitekt Kim Skaara og bransjeforeningen Norsk Treteknisk Institutt. Men vår mann på treinstituttet, Bjørn Jacobsen, er ikke uforbeholdent med på notene:

– Jeg er såpass gammel at jeg velger å male huset mitt. Fordi jeg synes det er penest. Men naboen min, han har valgt ubehandlet lerk. Det synes han er fint. Man han er en god del yngre enn meg, da.

Umalt tradisjon

* Malt panel ble populært med panelarkitekturen på 1700- og 1800-tallet. Før dette var de fleste norske bygninger sølvgrå og umalte.

* På 1990-tallet ble umalt kledning populært igjen, ikke minst blant arkitekter som var opptatt av bygningshistoriske røtter, miljøvennlighet og jordnærhet.

* I dag blir stadig flere bygninger kledd med ubehandlet panel. Tendensen er sterkest på fritidsboliger, men også tydelig for eneboliger, leilighetsbygg og offentlige bygg.

Bruk av jernvitriol

* Jernvitriol kan brukes for å få trekledningen til å gråne raskere. Jernvitriol er jernsulfat med krystallvann, og leveres som pulver.

* Anbefalt utblandingsforhold er 30 gram jernvitriol per liter vann. Påføres med malerpensel.

* Når overflaten er tørr, blir den svakt grågrønn, men grønnfargen forsvinner etter hvert og erstattes av en sølvgrå til gråbrun farge. Uten jernvitriol vil kledning uansett gråne naturlig i løpet av ett til fem år.

* Jernvitriol gir ingen beskyttelse mot sopp/råte, og brukes kun av estetiske hensyn.

* På treslag med høyt garvesyreinnhold, som eik, kan jernvitriol gi en mørk, nesten svart farge som kan lysner noe med tiden.

Kilder: Skaara Arkitekter, Norsk Treteknisk Institutt

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.