*Nettavisen* Nyheter.

Line With glasskunstneren ved Stensparken

Glass er vakkert. I lyset funkler, gnistrer og lever det. Biter i ulike farger kan settes sammen og bli til fengslende kunst.

FAGERBORG: Glassmalerier, sier vi. Og tenker på sirlig utsmykning i gamle kirker. Men også glassbildekunsten har utviklet seg. Man kan fremstille alle slags motiver med moderne teknikker. Når lyset skinner gjennom, gløder fargene, som er de tatt rett ut av solspekteret. Men kan klumsete glassbiter bli forfinet kunst? Fullt mulig når Line With tar seg av dem!

Aha-opplevelse i København

I et ganske vanlig hus ved en ganske vanlig park bor Line. Hun skaper ganske uvanlig kunst: moderne skjønnhetsuttrykk av glass. Har du først kastet blikket på et av bildene hennes, klarer du ikke å løsrive deg men blir stående der, som kjerringa med nesen i stubben.

Hvordan fikk du "glassmaleri-kallet", Line? Når klirret det for deg?
Jeg bodde i København, forteller hun. Jobbet som grafisk formgiver hos Gyldendal. En dag så jeg en utstilling på Glyptoteket: En glassmester som jobbet sammen med kunstnere, stilte ut flotte ting. Fantastisk!
Og jeg var litt lei av å være grafisk formgiver. Så jeg dro til Edinburgh for å lære, ved College of Art.
Man kan ikke lære å lage glassmalerier her til lands?
Nei, det er ingen utdanning i Norge. De hadde det litt, ved malerlinjen på Kunst- og håndverkskolen, men ikke nå lenger.

Mesterlig glassmester

Jeg trodde glassmestere bare skiftet knuste ruter?
Nei da. Man må ha en ålreit håndverker å jobbe sammen med, forklarer Line.
En dyktig glassmester. Ellers kan man like godt gjøre alt selv! Men å kjøpe alt det glasset til hver operasjon... Rune Eriksen hos glassmester Blegen er et unikum! Han samler på biter fra gamle produksjoner, og har masse glass på lager i alle regnbuens farger.

Hvordan vet han hva han skal gjøre?
Jeg har tegnet ut blylinjene, og han har tegningen på et bord. Jeg har også kopiert tegningen på en glassplate som står opp mot lyset, for å finne ut hvilke farger jeg vil ha. Han skjærer ut etter pappmalen, og jeg klistrer biten på glassplaten. Vi fyller ut alle bitene. Det fine med Rune, er at han ikke blir sur hvis jeg ombestemmer meg! Da henter han bare den brukte malen opp av papirkurven og lager en ny bit.

Nesten "alle" jeg vet om som skaper glassmalerier, lager kirkevinduer. Men ikke du?
Jeg lærte som sagt ute i Europa. Der har de en annen tradisjon enn her. De bruker glassmalerier mange steder - til pubvinduer eller i vanlige hjem.
Spennende teknikker
En artig ting er at hun lager moderne bilder med eldgamle teknikker.
Blyglassteknikk, ja. Det er fra den gangen man bare hadde småbiter, og skulle sette dem sammen til store bilder. Å bruke bly er en veldig lur måte! Det føyer seg så fint rundt bitene. Men nå finnes det flere metoder.

Fusing kalles en av teknikkene dine. Hva går det ut på, egentlig?
Det er å smelte ting inn mellom to lag glass. Metallfolié, f.eks. Man må vite hva man gjør, kjenne materialene man bruker godt, så det ikke blir sprekker. Det kan også kombineres med andre teknikker. Jeg skal lære om å støpe glass inn i betong på Kunsthøyskolen i Lillestrøm.

Grisaille er en annen stilig teknikk du bruker. Forklar.
Man maler med en helt lystett farge, som dekker totalt for lyset. Så kan man skrape lyset fram igjen noen steder. Det kan brukes for å bryte de klare flatene litt, eller lage figurative ting.

Da maler du, som på et vanlig oljemaleri, f.eks.?
Ja, og så brennes det inn i glasset.
Her er en som kunne det... Hun viser frem et bilde av et glassmaleri av Chagall.
Ser du de lyse feltene? Et lag av glasset er smeltet helt bort! Det er en fordel å være en så utrolig flink maler. Og få hjelp av en dyktig glassmester til å "oversette" det til glass. Da kan man glemme glasset når man skaper.
Glemme det?
Kunsten er å glemme at man jobber med glass - og så huske det igjen etterpå! Å sette sammen glasset er ikke så vanskelig, men å skape selve bildet. Det gjelder å ikke la seg fange av materialet, av det sterke virkemidlet. Det kan være vanskelig å få det inn i det du vil uttrykke. Materialet må liksom overvinnes.

Barna kan dikte med

Du har hatt en rekke utstillinger, både i og utenfor landets grenser, og laget mange offentlige utsmykninger. Er det noen oppdragstyper du setter særlig pris på?
Det er særlig morsomt å utsmykke skoler. Jeg kan tenke på barna som går der hver dag, at de skal finne noe de husker i bildene, som de kan dikte videre på. Da er de på en måte litt med og lager det. Det må være litt åpent og friskt, altså ikke stagnert. Noe man kan lage sin egne bilder på, og bli glad i.
Vi rusler inn i glassverkstedet.

Line rører og mikser som en trollkyndig. Den mørkeblå fargen lysner plutselig, og minner om vannet i et svømmebasseng en sommerdag.

Hva er det du har oppi?
Tapetklister! Flott når man skal lage transparente farger! sier hun. Hun legger farge på katten og eselet og hunden og hanen i eventyret og de fremstår som de pussige personlighetene de er. Særlig katten ser ut som en ordentlig skøyer.
Her inne er det mye vakkert av glass. Jeg ser på alle bitene hun har møysommelig har satt sammen. Store og små, med de underligste fasonger.

Var du glad i puslespill som barn? spør jeg.
Hun ler. Ja, jeg var visst det!
Hun holder opp noe store, fargete biter. Oransje og rødt er dyrt i glass! Fordi man bruker gull i framstillingen. Bare se på gløden i disse to! Og denne gule...
Er det gull i den også?
Nei. Gult er laget med sølv.

Oslos Brooklyn

Du bor ved Stensparken, og har atelier her. Er det noe ved strøket som inspirerer deg spesielt?
Alle menneskene, sier hun. Det er så hyggelig! Man kan snakke med alle. Prate med Jørgen hos ICA... Thereses gate er Oslos Brooklyn! Som et veldig lokalt strøk i en storby. Det er ikke så klisjékult som Grünerløkka, og det er ikke Frogner men hverdagslig og trivelig. Det begynner å bli vel mange kaffebarer kanskje. Men man kan få klippet håret for 100 kroner her, og kjøpe rimelige grønnsaker like i nærheten. Et fint strøk!

Så glassbildene dine er et ekko av livet slik du opplever det av folk du møter, og det som skjer rundt omkring.

Og hvem vet kanskje smilet fra en liten unge er blitt til en munter, rød glassbit i et av bildene hennes?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag