RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lite tillitvekkende

Ett år har jeg nå fulgt saken om dypvannsdeponiet ved Malmøykalven tett. Som tidligere journalist har jeg forundret meg over hvor lite tillitvekkende informasjonen i denne saken er. Oslo Havn ser ut til å ha store kommunikasjonsproblemer. Kanskje ikke så rart. De fremmer to motstridende budskap samtidig nemlig at havneslammet er sterkt forurenset i de verste fareklassene, samtidig som det er svært reint og ikke farlig i det hele tatt.

Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havn ble lagt fram i juni. Havnestyret ønsket et møte for å informere KrFs bystyregruppe. Vi fikk mye informasjon. Til slutt stilte jeg et enkelt spørsmål: "Har dette vært gjort før i Norge?" Da ble det helt stille. Så kom svaret "nei". Og så ble det stille igjen.

5. september i fjor inviterte Bellona på befaring i Oslo Havn. Jeg tenkte jeg skulle sjekke spørsmålet mitt og stilte det derfor igjen. Har dette vært gjort før i Norge? En fra NIVA svarte. Og han svarte, og han svarte, og han svarte. Jeg tror han holdt på i over 10 minutter. Men han svarte ikke på spørsmålet mitt. Derfor stilte jeg det igjen. Nei, dette var ikke gjort slik før i Norge.

Da bystyret skulle behandle saken om dypvannsdeponiet i november, ville jeg vite hva som var nytt ved metoden. Jeg ringte derfor NIVA, SFT og Oslo Havn. Spørsmålet skulle ikke være vanskelig å svare på. Men det var det. Jeg holdt på i to dager og oppdaget at fagfolkene heller ville diskutere. Jeg måtte hale svaret ut av dem og kontrollsjekket det samtidig:

Man hadde ikke laget et så dypt vanndeponi i Norge før. Ikke deponert så store mengder. Ikke så forurensede masser. Ikke brukt nedføringsrør for slike masser. Det var foretatt simuleringer for å se hvordan massene vil oppføre seg, men hadde ikke gjort det før i virkelighetens storskala. Det var ikke før brukt saltlake til å stabilisere slammet. Man hadde ikke tildekket så dype deponi tidligere.

Forleden fikk jeg en brosjyre fra Ren Oslofjord, dvs. Oslo Havn, i posten. De vil tydelig avdramatisere dumpingen av havneslam ved Malmøykalven. Brosjyren inneholder velkjente kommunikasjonsknep. Slammet er 90 prosent rein leire og sand, står det. Vi ser for oss at den reine sanden ligger for seg og forurensningen for seg. Men slik er det ikke. Forurensningen er i både sanden, leira og i vannet.

Norsk Avfallshåndtering (NOAH) ved Holmestrand har mottatt det samme havneslammet fra Oslo pga byggingen av operaen. De har skilt slammet i fast stoff og i vann, og har måttet rense restvannet før SFT tillater at det slippes ut i sjøen igjen. Hvorfor det? Fordi hele slammet er forurenset, også sanden og vannet. Dette forteller en helt annen historie om havneslammet enn at det er så reint. Kanskje det er derfor Oslo Havn ikke vil at vi skal se slammet slik det er?

Brosjyren har forenklede illustrasjoner som framstiller deponiet som en dyp grop med naturlige terskler. Hensikten er selvfølgelig å si at slammet vil ligge i ro. Men det er ikke naturlige vegger på alle sider. Allerede på 66 meter under vann mangler deponiet terskler på to steder. Dette er bare fire meter over det dypeste punktet. Her må man lage kunstige steinfyllinger for at ikke slammet skal flyte ut.

Brosjyren opererer dessuten bare med prosenter, ikke eksakte tall for hvor mye forurensning det er i slammet. Slik ser det hele bedre ut. Men selv en prosent av en så stor mengde som 1 million kubikkmeter er svært mye, nemlig 10 000 kubikkmeter.

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran skriver i bl.a. Aften og i Nordstrand Blad at dette er et miljøtiltak, ikke giftdumping. Uansett hva hun kaller det, tar man opp sedimenter som er klassifisert som sterkt og meget sterkt forurenset. Tiltaksplanen snakker om tungmetaller som kvikksølv, bly, kadmium, tjærestoffer (PAH), olje (THC) og PCB. Dette tar man altså opp av vannet, flytter det 2-3 kilometer og pumper det ned i sjøen igjen med stor kraft. Slik er realiteten, samme hva havnedirektøren bruker av pene ord. Giftdumping er et sakssvarende ord.

Vi som er politikere og som er satt til å ta økonomiske avgjørelser på vegne av folket, har faktisk ikke fått noen klar beskjed om hvor stor den økonomiske forskjellen mellom landdeponi og vanndeponi er. I byrådssaken fra november opererer man like godt med både 200 millioner og 100 millioner kroner i forskjell. Mildt sagt ganske omtrentlig. Pressen snakker nå om en forskjell på 40-50 millioner. En av årsakene til at vi ikke får klar beskjed er trolig at Oslo Havn sitter på flere sider av bordet. De bestemmer hvem som får anbudene og skal selv også betale. Det er et usunt prinsipp.

For at ingen skal tro at jeg baserer min argumentasjon utelukkende på observasjoner av merkelig kommunikasjon, kan jeg forsikre om at jeg har lest sakspapirene svært grundig. Jo mer jeg leser, desto mer synes jeg det er en dårlig idé å bruke fjorden som søppelplass for sterkt forurenset havneslam.



Aud Kvalbein (KrF),

Medlem av Oslo bystyre og leder av Oslo KrF

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere