RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Litt overmodig


 
 

Det har vært en lang og god sommer. Og jeg innrømmer gjerne at jeg er blant de som har gode anlegg for å nyte livet når forholdene ligger til rette for det. Det har blitt mange late dager på stranda. Etterfulgt av lyse og sene sommerkvelder med god mat og drikke utendørs til langt over midnatt. Det har i det hele tatt vært en svært behagelig sommer.

Litt for behagelig antagelig. Og jeg burde forstått at etter en så bra sommer måtte det komme en bakrus. For vi lærte jo på søndagsskolen at "du skal ete ditt brød i ditt ansikts sved". Og i livets skole har vi blitt fortalt at "hardt arbeid lønner seg". Dermed ville jeg nok bli straffet for denne sommerens late utskeielser.

Og ganske så riktig. Ferien var ikke mer enn akkurat over, før en kamerat var på tråden: "Hvordan går det med treninga?" "Treninga. Nå er jeg ikke helt med"?. "Du har ikke glemt at du sa ja til å bli med å sykle Rallarvegen i høst?".

Sant å si hadde jeg, om ikke glemt det, i beste fall fortrengt det. Tema kom opp en av disse sommerkveldene etter midnatt, og hodet var fylt av sommerlig rus, magen av god mat, sommeren virket uendelig og alt føltes så lett... Min venn var også høyt oppe og entusiastisk. Om ikke høsten burde by på noen opplevelser som også inkluderte fysisk aktivitet og frisk luft? Ikke bare potetgull og tippekamp i sofaen? Joda, selvsagt, var jeg enig i det!

Bra, for han og en gjeng pleide å sykle Rallarvegen en helg hver september, og det var bare å slenge seg med. Jeg hadde guarden senket, og hevet glasset og forkynte at "selvsagt er jeg med!".

Jeg følte at min kjære kamerat var litt mer krevende i tonen på telefonen nå enn hva jeg kunne huske fra i sommer. "Men det er vel stort sett bare nedover den Rallarvegen, er det ikke det?". "Det kan så være. Men ikke hele vegen, Og vi snakker om 80 kilometer, og du er vel ikke akkurat Thor Hushovd. Har du egentlig syklet i det hele tatt de siste årene?. Eller stått for noen særlig annen fysisk aktivitet for den saks skyld? Dette er om tre uker, du sliter skikkelig!" var avskjedshilsenen.

Jeg innså at han hadde rett. Jeg panikkløp ned i kjelleren, hvor en trimsykkel har stått i opplag noen år, og tråkket som om det sto om livet. Etter tjue minutter kjentes det også slik ut. Det svartnet kort og godt for øynene mine, og jeg karret meg av sykkelen...

Nå var gode råd dyre. Allerede neste dag kjørte jeg min ordentlige sykkel (snart ti år gammel, men på det nærmeste ubrukt) opp til sykkelverkstedet for overhaling. Og da jeg noen dager senere hentet den, skjedde det igjen. På vei hjem den siste bakken, var det tunnelsyn og hyperventilering som ventet.

Hvordan dette skal gå aner jeg strengt tatt ikke. Jeg trøster meg med at andre på min alder gir tilsvarende løfter om å sykle Birken, og at Rallarvegen må anses som en vits i sammenligning. Men for meg er det nok blodig alvor. Om mindre enn to uker skal det skje, og da er det bare å bite tenna sammen. For i følge gulesider så finnes det ikke drosjer i Flåm...

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere