RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Livlig stemning på markedet på Grønland


STEMNING: Pruting og god stemning er en stor del av markedet under veibrua på Vaterland. Morten Lindstad (t.v.) tar runden flere ganger om dagen for å kreve inn leie og sjekke at alt er i orden. Milan Mouzza (t.h.) har drevet salg på markedet i fire år og forteller at overskuddet går til å bygge gamlehjem i Bangladesh.
STEMNING: Pruting og god stemning er en stor del av markedet under veibrua på Vaterland. Morten Lindstad (t.v.) tar runden flere ganger om dagen for å kreve inn leie og sjekke at alt er i orden. Milan Mouzza (t.h.) har drevet salg på markedet i fire år og forteller at overskuddet går til å bygge gamlehjem i Bangladesh. Foto: ALLE FOTO: MARION JULIUSSEN
En kveld for ti år siden var Morten Lindstad ute og feiret en begivenhet på Grønland. Og mens han ruslet mot Vaterland fikk han en idé.

VATERLAND: Deretter vendte han tilbake til vannhullet og skrev søknad til Oslo kommune. På en serviett. Og det gikk bra.

Del på Facebook

Morten Lindstad, som ved siden av å være en lur mann, også er en erfaren brukthandler, fikk avtale med kommunen om å leie området under brua for å drive bruktsalg på lørdager.

LES OGSÅ: Politikerne vil fortsatt ha marked

Ganske raskt fikk han en ny idé. Her er det jo plass til mange flere enn meg, tenkte han. Og dermed var det i gang.

Alt kan selges

I løpet av disse årene har han hatt 950 leieboere på markedet som selger alt fra potetskrellere til møbelgrupper.

– Alt kan selges, sier Morten og tenner enda en røyk.

– Men markedet må jo pleies i den retningen jeg vil ha det. Dette er den tøffeste jobben jeg har hatt noen gang.

– Hvorfor det?

– Det er mye å holde orden på, skjønner du. Vi registrerer samtlige selgere og sjekker at de ikke selger tjuvegods. Og så må vi hele tida holde øye med kjeltringene. Tyvene trekkes mot tette folkemengder, forklarer gründeren, med et skråblikk mot tre unge, noenlunde velkledde menn som beveger seg inn fra Smalgangen.

– Pass på veska di, mumler han.

Innkreving av leia

Klokka er litt over tolv denne lørdagen og Morten har vært i sving en stund. Han inviterer Østkantavisa med på en runde gjennom det tettpakkede markedet.

Samtlige av selgerne skal sjekkes og betale dagens leie for kvadratmeterne de opptar. De fleste godtar uten å blunke, men noen pruter litt; peker oppgitt på de få varene de har utstilt og himler med øynene.

Morten har litt sansen, smiler og ler og prater i ett sett. Han er en lett bevegelig mann, skjønner vi.

Men dette er også et show. Han kjenner de aller fleste og vet utmerket hvordan de skal takles.

– Ja, ja, sier han til slutt og slår av litt her og der. Som selgerne også må gjøre når kundene kjøper klær og sko, tepper og dyner, kopper og kar, vesker og kofferter, møbler, duppeditter og all slags elektronikk. For ikke å snakke om alle lekene, plastblomstene og smykkene som det bugner av. Nå krever han at selgerne viser skraphandlerbevilling når de skal selge data og mobiltelefoner, opplyser Morten fornøyd.

Dessuten gjelder kjøpsloven også her, det gis kvittering og garanti på nye varer. I det hele tatt ordnede forhold.

Alle slags folk

Folk strømmer på mens vi går runden. De første kommer tidlig på morgenen. Det er samlerne som er ute etter godbiter som kan omsettes videre. Så kommer kundene som leter etter noe spesielt de trenger og deretter siger det på utover dagen.

Blant selgere og kunder er det mange som både er fattige og arbeidsledige og sånn sett har stor nytte av lørdagsmarkedet, mener Morten mens han skriver ut kvitteringer for betalt leie.

Folk kommer fra absolutt hele verden, det er vanskelig å få øye på noen folkegrupper som ikke er representert her. Duren av stemmer på alle slags tungemål blander seg med musikken som strømmer ut fra de mange høyttalerne mens kundene presser på.

De fleste handler et eller annet, men mange er her også for å treffe kjente og slå av en prat. Det er sosialt og hyggelig – ukas høydepunkt.

Markedet er en dans

Mens andre, heldigvis langt fra de fleste, er her i et helt annet ærend. Romfolk som selger falskt gull, tyver med mobiltelefoner i lomma som de prøver å få solgt og de organiserte gjengene med lommetyver. De jages nådeløst av Lindstad og vaktene hans.

– Hvordan kan du se hvem som er kjeltringer?

– Markedet er som en dans. De som er her i vanlig og lovlig ærend følger rytmen og bevegelsene, uten å tenke over det. Mens de som har et annet formål deltar ikke i dansen.

Rett og slett.

Botsfengslet eller Bjørvika

Morten Lindstad fortsetter møysommelig runden opp og ned og fram og tilbake i solsteika og forteller at han drømmer om en hall eller et stort hus han kunne ha marked i. Det gamle Botsfengselet hadde vært ypperlig, mener han.

Han er opptatt av dette med gjenvinning og at folk med dårlig råd skal kunne skaffe seg ting de trenger til en billig penge. Og hvis kommunen også er det, sier han, bør de legge til rette for det mer enn de gjør i dag.

– Tenk deg en gjenbrukshall i Bjørvika, det hadde vært noe, det!
 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere