*Nettavisen* Nyheter.

«Løftene om at nå skal alt bli så mye bedre viser seg å være uforpliktende kaldprat»

  Foto: ILLUSTRASJONSFOTO

I Lokalavisen Groruddalen 15. september har nyhetsredaktør Hege Bjørnsdatter Braaten en nyhetskommentar om kommunevalget i Oslo. På avisens første side står det med fete bokstaver: «Fire av ti ga blaffen».

Del på Facebook

Dette er en grov insinuasjon grepet ut av løse lufta. Jeg ser det som en nonchalant måte å fastlå årsaken til den ganske uventede svake valgdeltakelsen i Groruddalen i årets kommunevalg. For meg er det uhørt at avisen på denne måten henger ut en gruppe velgere på ca 45 prosent av velgermassen. Hvordan hjemmesitterne reagerer skulle det ikke være vanskelig å forestille seg. Slikt stimulerer ikke akkurat velgerne til å interessere seg for politikk.

LES OGSÅ: – Med 60 prosent kunne vi snudd Oslo

Jeg tror årsaken til denne passive holdning til politikk ligger i de erfaringer den enkelte velger har gjort, først og fremst når det gjelder tillit til politikere. Løftene om at nå skal alt bli så mye bedre viser seg å være innholdsløse og uforpliktende kaldprat i svært mange tilfeller.

Hvis vi skal snakke om å gi blaffen så bør vi sette søkelyset på politikerne. Se på Soria Moria-løftene, det tok ikke lang tid før de ble brutt. Se på raseringen av Aker sykehus og politikernes suverene forakt for folkeviljen i Groruddalen. Helse- og sosialminister Strøm-Erichsen gadd ikke en gang å møte opp for å motta protestlistene mot nedleggelse av Aker universitetssykehus.

Det nye, store og moderne Akershus universitetssykehus, som politikerne så uhemmet skrøt av, er visst i ferd med å bli en grov feilinvestering. Omstruktureringen har visst delvis stoppet opp. Men det er ikke bare dette som ikke stemmer overens med kartet.

Nå synes jeg at det er på tide at politikerne stikker fingeren i jorda og lukter hvor de er, for de er ikke der hvor en stor del av velgerne befinner seg. Det burde de være.

I sin nyhetskommentar gjør Hege Bjørnsdatter Braaten et forsøk på å forklare hvorfor det gikk som det gjorde. Hun skriver:

«For aldri før har det blitt snakket mer om valgdeltakelse, aldri før har det vært brukt flere ressurser – både politisk og administrativt – på å øke valgdeltakelsen. På tross av dette valgte 40 prosent av Oslos befolkning å la være å bruke stemmeretten sin.»

Much ado about nothing, ville engelskmannen sagt. En skikkelig skivebom, spør du meg.

«Det interessante er imidlertid at Oslos hjemmesittere ikke syntes å bry seg», fortsetter Braaten.

Dette er en overflatebetrakting som bare gjør vondt verre. Det er dessverre ikke første gang hjemmesitterne blir stemplet på denne måten. Det gjentar seg ved hvert valg, og de ansvarlige politikerne lærer aldri (selv ville jeg ha valgt formuleringen «det triste er..»).

Jeg kom til å tenke på gutten som kom kraftig forkjøla på skolen.

«Puss nesa di gutt», sa læreren.

«Bneei», svarte gutten.

«Puss nesa de gutt», gjentok læreren.

«Bneei».

«Hvorfor vil du ikke pusse nesa di?»

«Det blir bare det sabre med det sabre», svarte gutten.

Kanskje føler hjemmesitterne det samme.

Av nyhetskommentaren til Braaten går det frem at «det har rett og slett aldri vært lettere å stemme – man kan enkelte steder gjøre det når man venter på en litt forsinket trikk».

Med en slik holdning vil man aldri kunne få hjemmesitterne til å endre innstilling.

Odd Carel Quilantang
Haugerud

LES ALT OM VALGET 2011 I OSLO HER

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.