RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lommebokdemokrati, finanskrisen og miljøet

Helt siden den moderne industristat ble dannet har lønnsmottakere og kapitaleiere påvirket staten og politikerne i en retning som gjør at vi nå over hele den vestlige verden kan hevde at vi lever under et "lommebokdemokrati". Lønnsmottakerne og kapitaleierene har en tendens til først og fremst støtte og stemme på politikere som årlig gir dem mest i lommeboken.

Mens de borgerlige partiene er opptatt av å gi skatte- og avgiftslettelser, er de røde og sosialdemokratiske partiene først og fremst opptatt av at arbeidsfolk skal "stå på krava" og skal få solide lønnsøkninger hvert år. At dette kunne gå galt er vårt nærmeste naboland Sverige det beste eksemplet på. Fra deler av perioden 1972-1986 ga de borgerlige partiene i Sverige solide skattelettelser til befolkningen, uten at det var finanser til det, derfor måtte de ta opp lån i utlandet. I ovennevnte periode under statsminister Olof Palme ble det solide lønnsøkninger til befolkningen uten at det var finansiell dekning for det, derfor måtte staten ta opp store lån i utlandet. Dette kunne jo ikke pågå i årevis, og før det hadde "Hebbe lille og Medelsvensson" fått en utenlandsgjeld på over tusen milliarder kroner. Paradokset var at det svenske folket krevde denne politikken. Det var som den kjente finansministeren Kjell Olof Feldt i ulike Palmeregjeringer skrev i sin biografi Alla dessa dagar at vi måtte gjøre dette ellers hadde vi ikke blitt gjenvalgt.

Derfor bør dagens politikere lære noe av dette, og ikke kaste seg på kortsiktige populære stemningsbølger i befolkningen, men ha mot til å tenke langsiktig, og være beredt på å ta riktige avgjørelser som der og da kan være upopulære.

Når det gjelder godene i vårt eget land og fordelingen av det som skapes, kan det jo ikke være rettferdig at stjerneadvokater, leger, tannleger, konserndirektører og bankdirektører håver inn mer enn tyve ganger mer i lønningsposen enn f.eks en hardt arbeidende pleiemedhjelper på et sykehjem som bl.a skifter bleier på våre pleietrengende eldre, selv om disse har mindre utdannelse enn de ovennevnte gruppene. Derfor må man få en mer rettferdig offentlig regulering av de takster de såkalte frie yrkene kan ta i betaling, samt en mer rettferdig lønnsdannelse. Noen høytlønnsgrupper bør holde i gjen, men andre hardt arbeidene lavtlønnsgrupper bør løftes opp.

I disse tider når man tenker på jordens videre eksistens og miljøkampen, påvirker ikke dette samfunnet i for stor grad. Jeg er sikker på at de fleste grupper i samfunnet forsatt stemmer på de partiene og politikerene som de tror kan gi dem mest i pengeboken fra år til år, så lar man miljøkamp være miljøkamp. Vår tidligere finansminister i to Bondevikregjeringer, Per Kristian Foss (H ), skrøt i kampens hete, at aldri har lommeboken til det norske folk vært tykkere enn under vårt styre. Og vår nåværende finansminister, Kristin Halvorsen (SV!), presterte før jul ifjor å si at nå måtte det norske folk handle så mye til jul at det svir i lommeeboken.

Det som nå har skjedd bl.a i USA med finanskrisen med dyrkingen av spekulasjonsøkonomien og det frie markedet, uten vesentlige reguleringer, gjør at folk verden rundt har mistet mer og mer troen på den økonomiske liberalismen.

Slik jeg ser det står vi bedre stilt i Norden, med den sosialdemokratiske Nordiske modellen, med relativt høye skatter, blandingsøkonomi og en stor velferdsstat. Å få til den Nordiske modellen burde være et mål for andre land, noe som også indikerer mer likelønn, sekularitet, et høyt nivå på menneske, kvinne og barnerettigheter, enn i de fleste andre land. At et annet nordisk land, Island, nå sliter, skyldes først og fremst at de har forlatt den Nordiske modellen, og gått over til spekulasjonsøkonomi, der raske finansklipp og ikke verdsetting av ærlig arbeid har vært regelen. Grådighetskulturen og finanssektoren må reguleres.

For å berge planeten vår må vi kort og godt gå over i en mer miljøvennlig retning, og skattelegge forurensing mer. Vi må også gi skattelettelser til miljøvennlig produksjon, driftsmidler og varer. Jeg er sikker på at vi kan få til miljøvennlig økonomisk vekst, med bl.a forskning på mer miljøvennlig teknologi. Vi har jo greid å lande med mennesker på månen, da bør vi også kunne greie å jobbe oss ut av miljøkrisen.

Til slutt, en oppfordring til ungdommen! Prøv å få tilbake noe av den idealismen som preget deres foreldre eller besteforeldre på 60-tallet. Sats på miljøet, internasjonal solidaritet og fordeling, samtidig som dere også må ta del i verdiskapningen. Gjør din plikt og krev din rett! En god leveregel er hentet fra bibelen. Elsk din neste som deg selv! Og ikke minst, kunnskap er makt!



Rune Larsen

Romsås

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere