Løvenskiold slår tilbake

Carl Otto Løvenskiold har ikke dårlig samvittighet for å ha overtatt små- bruket Venner- aasen. - Jeg har bare benyttet meg av forkjøpsretten, sier Løvenskiold.

Sørkedalen: Venneraasensaken har satt sinnene i kok i Sørkedalen, hvor flere mener at Carl Otto Løvenskiold urettmessig har fått hånd om småbruket Venneraasen.
- Jeg er lei meg for at noen har fått en negativ oppfatning av meg, særlig når jeg ikke har gjort annet enn å benytte meg av forkjøpsretten. Den ble nedfelt i avtalen mellom far til dagens eier, Sverre Venneraasen (78) og min bestefar i 1939. Det var ganske vanlig å få forkjøpsrett med i en avtale når en eiendom ble solgt ut av familien. Når så Sverre Venneraasen selger bruket ut av familien benytter jeg meg av forkjøpsretten i henhold til avtalen av 1939, sier Carl Otto Løvenskiold.

Hemmeligholdt

Han har sett på saken som avsluttet etter at han vant frem i tingretten, hvor den opprinnelige kjøpekontrakten mellom Sverre Venneraasen og en fjern slektning ble kjent gyldig. Løvenskiold betalte saksomkostningene for slektningen for å få belyst gyldigheten av salgskontrakten. Sverre Venneraasen mente han ikke forsto konsekvensene av salgsprosessen, hvor han blant annet påpekte at han var svekket etter hjerteinfarkt da slektningen ville kjøpe gården. Det ble også argumentert ut fra at kjøpet ble hemmeligholdt for øvrig familie, slik at nærmeste familie ikke fikk hevdet en forkjøpsrett som de selv mener å ha, men dette vedkom ikke saken om kjøpekontrakten. Sverre Venneraasen har i etterkant sagt at det er hans niese som skal overta gården. Nå vil niesen, Helen Venner, som da er eneste barnebarn til dem som kjøpte småbruket, gå rettens vei for å få belyst forkjøpsretten. Bruket med areal ble solgt for 200 000 kroner til slektningen, pluss en sum for løsøre. I avtalen fikk Sverre Venneraasen (78) borett resten av livet. Denne avtalen overtok Løvenskiold gjennom sin forkjøpsrett.
- Partene var innforstått med at jeg hadde forkjøpsrett på bruket og jeg ble kontaktet av kjøper. Jeg benyttet meg av forkjøpsretten for å knytte eiendommen tilbake til hovedbølet. Transaksjonen ble gjennomført på helt vanlig måte. Vi hadde tett kontakt med Sverre Venneraasen og det falt aldri et ukvemsord under prosessen. Han sa aldri noe om at han ikke ønsket at jeg skulle få kjøpe bruket. Vi hadde en fin tone hele veien. Dette var en ryddig prosess. Venneraasen ville at dette skulle skje og ønsket oss velkommen som fremtidige eiere, sier Løvenskiold.
Han understreker at kjøpet ikke bevisst ble holdt hemmelig for Venners familie. Eneste gjenlevende søsken av Sverre Venneraasen, Helen Venners mor døde kort tid før Løvenskiolds kjøp ble tinglyst, uvitende om at bruket var på vei ut av familien.

Enstemmig dom

- Jeg trer først inn i forbindelse med forkjøpsretten. Det var ikke min oppgave å kommunisere dette til omverdenen. Som sagt er kjøpekontrakten prøvet for retten og vi har selvfølgelig ikke prøvd å lure Venneraasen. Det sier også en enstemmig dom i Tingretten. I etterkant har vi heller ikke krevet saksomkostninger av Sverre Venneraasen da vi mener han uforskyldt er dratt inn i søksmålet mot meg. Venneraasen kan nå bo på bruket resten av sitt liv, samtidig som vi har drifts- og vedlikeholdsansvar, sier Løvenskiold.
I kjøpekontrakten av 1939 står det: "Ved salg av eiendommen til andre enn eierens barn, skal Løvenskiold ha forkjøpsrett. Sverre Venneraasens mor overdro eiendommen til sin sønn for 100.000 kroner i 1976. I skjøtet fikk hun tinglyst forkjøpsrett for hans søsken om eiendommen skulle overdras på nytt. Løvenskiold mener likevel at når Sverre Venneraasen har tatt over bruket er det en rett nedadstigende linje fra han som omfattes av avtalen fra 1939. Venneraasen er barnløs. Forkjøpsretten tinglyst i 1976 kommer heller ikke foran avtalen inngått i 1939. Løvenskiold mener også at uansett om Sverre Venneraasen hadde solgt bruket til sin egen søster, så hadde hans forkjøpsrett kommet foran i og med at Venneraasen eide bruket alene.
- Vi er oppmerksom på at Helen Venner ble kjent med kjøpet etter at det var inngått og at hun som barnebarn ønsker å drive småbruket videre. Samtidig må man også huske at dette bruket har vært i min familie i mange år og jeg ønsker dette ført tilbake, sier Løvenskiold.

Godt forhold

- Du er ikke redd for at dette skal få overtoner av et godseier/husmann forhold, sett i det perspektivet at Venners familie i tidligere generasjoner var husmenn under Løvenskiold på Venneraasen?
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det perspektivet. Jeg har et godt forhold til mine naboer, ikke minst i Sørkedalen hvor vi har mye av vårt daglige virke. Mange fra Sørkedalen er knyttet til vår drift og i vår hverdag har vi et godt forhold, sier Løvenskiold.
- Helen Venner vil gå til rettssak for å få belyst forkjøpsretten til bruket. Hennes sak får nå landsomfattende oppslutning gjennom at Norsk bonde- og småbrukarlag støtter saken hennes. Bekymrer det deg?
- Jeg håper bonde- og småbrukarlaget har til hensikt å sette seg godt inn i saken og gjøre seg en selvstendig oppfatning. Jeg har ikke hatt kontakt med disse. Jeg er helt klar på at min forkjøpsrett går foran alle andre. Vi vil forholde oss til en eventuell dom i saken, sier Løvenskiold.

Beklagelig

- Det har vært snakk om å gå til boikott av Maxbokjeden som en aksjonsform. Er det bekymringsfullt?
- Slik jeg ser saken vil en slik reaksjon være et helt urimelig virkemiddel. Den type pressmiddel vil eventuelt påvirke mange arbeidsplasser og er ute av proporsjon i forhold til sakens faktum. Jeg tror helle ikke at en seriøs organisasjon som bonde- og småbrukarlaget vil støtte et slikt initiativ. For oss er det snakk om en ordinær eiendomstransaksjon, hvor vi vil gå inn som en god og ansvarlig eier av Venneraasen, sier Løvenskiold.
- Flere hevder at 200 000 kroner er svært billig for et småbruk i Sørkedalen, selv med borett og drifts- og vedlikeholdsansvar.
- Prisen er satt til 336 000. 200 000 er for selve småbruket og resten innebærer verdien av landbruksarealene. Verditakst er utført av et frittstående konsulentselskap. Husk at dette også innebærer evigvarende borett og drift- og vedlikeholdsansvar. Hvis noen kan overbevise meg om at prisen er for lav og synliggjøre det, så skal vi drøfte dette. Det har jeg også sagt tidligere, sier Løvenskiold.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.