RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Luftwaffe i Vingolfveien

Mellom Vingolfveien og Kastellveien hadde Luftwaffe en forlegning på rundt 50 mann. Sjefen, kaptein Tuzek, bodde i Byes pensjonat.

Søndre Aker historielag har gitt ut en rekke årbøker som dekker vårt områdets lokalhistorie på en glimrende måte. Årboken for 1989-90 har tittelen "Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945" og er skrevet av Terje R. Diesen. Da krigen kom i 1940 var Diesen 23 år og avdelingssjef på Glassmagasinet og bosatt i Postdamveien på Nordstrand. Han engasjerte seg sterkt i motstandsbevegelsen og ble sjef for Milorg i Søndre Aker. Ved sin side hadde han Eva Winsnes, områdets stabsassistent, siden ble det giftemål. Området omfattet til slutt over 800 menn og kvinner, litt av en sivil hær i motstandskampens hete. Jeg klipper fra årboken.



Vestover mot fjorden finner vi et større anlegg mellom Vingolfveien og Kastellveien. Her hadde Luftwaffe en forlegning på rundt 50 mann med kaptein Tuzek som sjef. Han bodde i Byes pensjonat, Vingolfveien 12 som var rekvirert og velsignet med 10-12 kontor- folk fra Reichskommisariatet.

I begynnelsen av juni 1941, før pensjonatet var rekvirert, forekom

en episode som kunne fått de alvorligste konsekvenser for to unge Nordstrandgutter - 17 og 18 år gamle. For å bevise sin tøffhet overfor noen venner som de forsto drev med "noe" for Hjemmefronten, planla guttene å robbe en tysk offiser som de hadde hørt bodde på Byes pensjonat. Guttene handlet helt på eget initiativ og ante ikke hva de egentlig ga seg ut på. Offiseren var en major i 50 årene og var knyttet til Reichskommisariatet. Han hadde mistet et ben i første verdenskrig og hadde derfor treben. I nattens løp snek guttene seg opp til majorens soverom i 3. etasje og rundstjal ham. Selv lå han og snorksov. Utbyttet besto av uniform, tjenestepistol (Walther 7.65), dokumentmappe full av papirer, reiseskrivemaskin pluss en del små- saker. For sikkerhets skyld tok de også med seg majorens treben slik at han ikke kunne ta opp forfølgelsen hvis han våknet. Så skjedde ikke, og guttene dro av gårde med byttet som de gjemte i en sand- kasse utenfor Vingolfveien 5. Det ble senere flyttet hjem til en av guttene.

Rett i fellen. Neste dag brøt uværet løs. Det vrimlet av norsk og tysk politi i og omkring pensjonatet. Dette satte skrekk i guttene. De unge innbruddstyvene trodde det bare var et tidsspørsmål når de ville bli tatt. De fant ut at de måtte se å komme seg til Sverige. Men til dette trengtes penger, og de ble enige om å forsøke å selge skrivemaskinen. En av guttene tok maskinen til en av byens auksjonsforretninger og gikk rett i fellen. Etter en måned i Åkebergveien fengsel ble han stilt for en tysk krigsrett - Gericht der Kommandantur - som dømte ham til seks måneders fengsel for innbruddstyveri. Han ble sendt til Bastø hvor tyskerne hadde opprettet en avdeling for unge kriminelle. Gutten tviholdt på at han bare hadde vært heler i saken og at han hadde fått sakene av en som han visste var dratt til Sverige. Historien i Byes pensjonat endte godt for de to guttene som gjorde en fin innsats under resten av krigen. Den ene havnet i England og gjorde blant annet tjeneste i Shetlandsgjengen, og den andre ble grenselos i Milorg Område 13130. Tidspunktet - 1941 - guttens alder og tyskernes tro på hans historie var nok vesentlig årsak til tyskernes milde dom. I tillegg til pensjonatet var Vingolfveien 7-9-10-13-14-16 og 18, videre Kastellveien 13-14 og 16 okkupert. Det ble opprettet en radiostasjon i Vingolfveien 16-18 og en i Kastellveien 13-16. Vingolfveien 16 var nok sentrum i denne forlegningen. Her var det blitt bygget garasjer og sprengt inn en hule i fjellet. Til og med stedets dukkestue ble tatt i bruk. Hele eiendommen var minelagt og stasjonene var omgitt av piggtråd og utstyrt med skytestillinger og småbunkers.

I Chr. Raschs Minde (Damehjemmet), Vikingveien 5 ble beboerne tidlig nervøse for at hjemmet ville bli rekvirert av Wehrmacht. I brev av 18.5.42 ba 23 av beboerne om ordførerens hjelp til å få avverget et beslag. Denne henstillingen hjalp lite, og et par måneder senere rykket 10-12 tyske kvinner i Luftwaffes uniformer inn. De arbeidet på radiostasjonene eller i Reichskommisariatet. Her ble også en del offiserer innkvartert.

Kastet ut. Hvordan ordnet de seg, alle de menneskene som fikk hjemmene sine rekvirert? Om utkastelsen fra Vingolfveien 9 forteller Bjørn Georg Jyhne:

En norsk nazikvinne kom en onsdag formiddag i 1942 på døren og varslet at mine foreldre, som da var barnløse, måtte ha tømt og forlatt sin leilighet innen formiddagen den etterfølgende lørdag, altså tre dager senere. Leieboerne i annen etasje hadde et spedbarn og fikk to dager lengre frist. De flyttet til slektninger i Holtveien. Selv om kvinnen kom alene, hadde hun med seg to tyske militære som ventet på veien i tilfelle det skulle bli problemer. Erstatningsleilighet var skaffet, og en bil hentet mine foreldre. Før det hadde min fars to brødre og svigerinner hjulpet med å pakke og flytte møbler og utstyr som ikke kunne tas med. Dette ble plassert hos en nabo i Vingolfveien 5. Ved innflytting i annen etasje i professor Solbergs hus i Magnus Barfots gt 3, viste det seg at nabofamilien Sørensen i nr. 10 også var kastet ut og hadde fått tildelt første etasje i samme hus.

Under "okkupasjonen" hadde mine foreldre ikke adgang til hus eller have, med unntak av noen få timer for å hente frukt. Formelt kunne de ta alt selv, men på den korte tiden de hadde, rakk de kun å ta med det edleste som druer og ferskener, mens epler, pærer, bær m.m. hang igjen til "okkupantene". Av og til tok min far en tur på veien for å se om alt tilsynelatende sto bra til med hus og eiendom. Det bodde 12 tyske kvinner i hver etasje, og huset ble av og til benyttet til sammenkomster mellom tyske militære og kvinnene. Dog er det vanskelig å si hvor ofte dette skjedde. Mine foreldre fikk huset tilbake i november 1944. Før det ble de også kastet ut av leiligheten i Magnus Barfots gate og flyttet til en hytte i Lommedalen. Tyskerne hadde gått grundig frem for å gjøre alle rom, med unntak av stuen i første etasje, om til soverom med kasernepreg. Derfor måtte store reparasjonsarbeider utføres. Størstedelen av regningen på kr. 50.000 ble refundert, men jeg er usikker på hvem som sto bak støtteordningen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere