Lyns Corner: På opptur med Bastionen

En av Bastionens store årlige tradisjoner er bortekampen mot RBK på Lerkendal, og i år var intet unntak. Lyn-TV var representert på bussen på vei opp og ned til Nidaros, og selv om RBK vant matchen, konkluderer jeg med at dette var kanonbra, og noe jeg garantert blir med på igjen.

Lørdag morgen var det med en smule skepsis undertegnede møtte opp ved Horgans der bussene, tradisjonen tro, plukker opp folk før bortematcher. Ville jeg, en ansatt i FC Lyn Oslo, bli tatt godt imot? Ville de akseptere min filming i tide og utide for Lyn-TV? Spørsmålene var flere, men etter kun noen sekunder forstod jeg at dette kom til å bli en hyggelig tur. Alle fordommer om at Lyn og våre supportere ikke er inkluderende kan umiddelbart feies til side, og skulle noen av dere som leser dette noen gang være i tvil om dere vil dra på tur med Bastionen, til tross for at dere ikke kjenner noen: Slutt å tvile, det er kun to matcher igjen, og én av dem er en langtur. Sjekk ut Bastionens hjemmesider med info om hvordan man melder seg på. I Stavanger kommer Bastionen til å herje, dette vil du garantert ikke gå glipp av.

Lørdag klokken 13.30 Alvdal

Etter tre timer og noen minutter på bussen meldte behovet for mat og drikke seg, og bussjåfør Atle bestemte at Alvdal var det ultimate stoppestedet. Det første som møtte oss på denne skysstasjonen, var to lokale gutter som var utkledd. Den ene som en transvestitt, den andre med trynet smurt inn med sjokolade. Ingen tvil at vi hadde kommet til en gudsforlatt plass, der behovet for å underholde seg selv var påtagende. Ikke overraskende laget de en humoristisk dokumentar om seg selv, og begge var påseglet midt på lyse dagen. Tonen var satt, og etter dette trodde jeg det kun kom til å gå nedoverbakke.

Det morsomme med disse turene er i midlertidig at man aldri vet hva som skjer neste gang, og selv om dette var det sprøeste innslaget, falt sangen ved ankomst til Trondheim i smak.

Skarru værra med meg hjem i natt?

En supportertur er unektelig en begivenhet i seg selv, men her skjer det også mye annet gøy. Særlig er flirting et viktig element for alle som er med, uansett alder. Ved min side i bussen satt en medsupporter av meg, som jeg har kjent i mange år. Vedkommende er en Lyn-statistiker av rang, og en velrenommert herremann i Bastionen. Og hvordan fant han kjærligheten? Som så utrolig mange før han, fant han sin utkårede midt i Bastionen, i et arrangement i regi av supporterklubben på vei hjem fra Lyn-hytta. Nå er ikke dette en tilnærming til en kontaktannonse, men skal du treffe den rette, kan jeg definitivt anbefale Bastionen. Her finner du dem i alle varianter, og som Lyn-supporter har du allerede fått åpningstemaet servert midt i fanget.

Søndag morgen på Three Lions

Bastionens tilholdssted under besøket i Trondheim var puben Three Lions, vel drevet av Dougie og hans familie, som har holdt hus i Norge i en årrekke. Inne på puben søndag morgen ble jeg møtt av en pub full av Lyn-supportere, som nok har erfart mer livlige dager, men som helt klart var farget av begivenhetene dagen i forveien.

Utover dagen tok stemningen seg noe opp, men det var ikke før vi kom opp mot kampstart at det begynte å koke på puben. Til glede for meg, og alle Lyn-supportere, men ikke like gøy for de forvillede sjelene som kom inn med Hamkam, Lillestrøm og Vålerenga-drakter.

Kun tretti minutter før avspark var Bastionen på plass i svingen, sangen gikk taktfast, og det var en unison tro på at gutta skal klare dette.

Den lange turen hjem

Kampen er det ikke noe poeng i å skrive noe om, den vant RBK med 21 etter at Steffen Iversen bestemte seg for å herje. Dermed begynte det som for meg hadde vært turens store aber, en åtte timer lang hjemtur i mørket med null poeng i sekken. Men nok en gang måtte alle dystre spådommer gjøres til skamme.

Riktignok var det mørkt, og Lyn hadde bommet på (nesten) alle sjansene sine, men stemningen var god, og praten gikk løst hele veien til Oslo.

Alt i alt var dette en kanontur, der det eneste som manglet var tre poeng til FC Lyn Oslo. Bastionen viste seg fra sin beste side, og tidvis sang ut et til tider meget tamt hjemmepublikum selv på ledelse til RBK.

Til alle som leser dette: - Takk for en fantastisk tur, og at jeg fikk lov til å oppleve en skikkelig supporterklubb i full blomstring. Forrige gang jeg var på tur, var til Mjøndalen i 1994 i en minibuss, og da var vi atten stykker.

Tidene forandrer seg, og takk og lov for det.

Alle gutta!



Hilsen Joachim

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.