*Nettavisen* Nyheter.

Må Pus være ute?

Noen katter lever livet sitt på 30 kvadratmeter. Andre streifer over flere kilometer.

KATTEPROFESSORENS KATT: Skogkatten Rampoline får lov til å gå fritt ute, men professor Bjarne O. Braastad mener at det gode katteliv også kan nytes inne på heltid. (Foto: Carl Martin Nordby)

MORSOMT KLATRESTATIV: Utekatter setter pris på naturens egne klatrestativer, mens innekatter trenger små alternativer - for eksempel kattetårn fra dyrebutikken - for å la gardiner og sofaer være i fred. (Foto: Åshild Skadberg)

INNEKATTENS RØDE TRÅD: Samvær med eieren, i form av kos og lek, bør gå som en rød tråd gjennom innekattens liv. (Foto: Åshild Skadberg)

KATTA KLORE: Klorestativ med små huler kan dekke innekattens behov både for å kvesse klørne og gjemme seg bort. (Foto: Åshild Skadberg)

HAGELIV: Utekatter i villastrøk opplever hagen som eierens, og dermed også sitt eget, revir. (Foto: Åshild Skadberg)

Mange som skal skaffe seg katt, har store kvaler knyttet til kattens radius: Skal den få lov til å gå ut – og kanskje bli overkjørt? Eller skal den holdes trygt inne i stuens lune varme – døgnet rundt og året rundt?

Tradisjonelt har man regnet visse raser som bedre "innekatter" enn andre. Rolige langhårskatter, som perser, har blitt oppfattet som bedagelige sofaputer egnet for inneliv. Aktive korthårskatter ser man heller for seg i toppen av epletreet.

Men ifølge ekspertene er ikke raseforskjellene så vesentlige for hvem som vil trives inne eller ute.

Kattens personlighet

– Kattens individuelle personlighet er mye viktigere enn rasen for hvor godt den vil trives som innekatt, sier professor Bjarne O. Braastad ved Universitetet for miljø-og biovitenskap.

Han er etolog, det vil si ekspert på dyrs atferd, og har spesialisert seg på katter.

– Hvilke vaner den har, er selvfølgelig også avgjørende. En fjøskatt som har hatt de første månedene av livet som fri utekatt, liker ikke å bli innestengt i en byleilighet.

Selv har katteeksperten en Norsk skogkatt og en Hellig Birma, begge frittgående.

– Det er risiko der. Da jeg bodde nærmere en stor bilvei, opplevde jeg at to av kattene mine ble påkjørt, forteller Braastad, som tross farene velger utelivet for kattene sine.

Roald Westre, leder i Smaalenene katteklubb og tidligere leder i avlsrådet i Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), har god tro på innelivet for alle katter.

– Jeg har aldri opplevd noe som tyder på at visse raser trives dårligere inne eller ute enn andre. En sedat perser kan ha det fint ute. Store, kraftige katter som Maine Coon og Norsk skogkatt kan ha det utmerket som innekatter. Og de livlige og aktive siameserne er jo nesten alltid innekatter.

– Til og med katter som får være ute på hytta hver sommer, kan ha det helt fint inne i en leilighet resten av året, hevder Westre, som selv har hatt mange raser – alle med fri utegang.

I dag har han en huskatt som kommer og går som den lyster.

Livsnytere

– Katter har en unik tilpasningsdyktighet, fortsetter Westre. – Se bare på kattene som sitter i bur hele dager på katteutstillinger. De gir ofte blanke, og sovner fra det hele. De er rett og slett flinke til å gjøre det beste ut av det livet som tilbys. Katter er livsnytere, fastslår han.

Det er godt å vite for alle som vil gjøre det beste for katten sin, men ikke kan tilby utegang. For innekatten er det likevel viktig å legge best mulig til rette, slik at den ikke kjeder seg og får atferdsproblemer.

– Et enkelt rom blir som regel for lite som leveområde, så la innekatten få så stor plass som mulig.

–Pass på at den har gode hvilesteder, og at det er flere meters avstand mellom toalettkasse og matskål, sier Braastad.

Han påpeker at relasjonen mellom eier og katt er helt sentral for at innekatten skal være lykkelig.

– Eieren må ha en god del tid å bruke på katten, til lek, aktivisering og kos. Hvis eieren har litt knapt med tid, er det en stor fordel å ha to katter som går godt sammen.

– Vil man bare ha én, bør man være mye hjemme hos den de første ukene. Deretter kan man være borte på dagtid, da vil katten venne seg til å sove omtrent hele dagen, sier katteprofessoren.

Du er superkatten

– Det er en myte at tamme katter er så knyttet til områder. De er først og fremst knyttet til menneskene sine, sier Roald Westre.

Det er grunnen til at det går fint å ta med katten på hytta.

– Katten holder seg til folka sine, med mindre det skjer noe dramatisk som skremmer den. På et nytt sted vil den aldri gå langt, men sirkle rundt på det nye området og langsomt øke radiusen.

– For katten er det eieren som er "superkatten". Der eieren er, vil katten også velge å være, sier den erfarne katteholderen, og får professoral støtte:

– I praksis vil en utekatt betrakte eierens revir som sitt revir. I et villaområde vil det si hagen rundt huset.

– Derfor er det lurt å være mye ute i hagen sammen med en ny katt i starten. Først tar man to-tre ukers tilvenning med kattungen innendørs, deretter like lang tid sammen ute. Slik erfarer katten at områdene er trygge, sier Braastad.

Begge kattekjennerne anbefaler kattesele de første dagene ute.

– En katt som plutselig får panikk i et nytt område, kan glemme alle de vanlige forsiktighetsreglene og styrte langt av gårde, sier Braastad.

Når katten er tilvent områdene, kan den gå mye lengre enn reviret. Braastad forklarer kattens "eierforhold" til områder:

– Reviret er det området en katt vil forsvare, og det er ofte bare rundt husveggene. Eller selve leiligheten for en innekatt.

– "Home range" er derimot det området en utekatt vil bevege seg rundt på i løpet av et år, men ikke forsvare som sitt eget. Det kan være en halv kvadratkilometer for en hunnkatt, og opptil to kvadratkilometer for en hannkatt.

– Det største området som er målt, var på åtte kvadratkilometer, hos en svensk omstreifende hannkatt.

Kanskje ikke så rart at noen velger stuens trygge rammer for kosekattene sine?

Katter og prevensjon

* Kastrering av katt vil si å fjerne kjønnskjertlene (testiklene/eggstokkene).

* Kastrering er anbefalt på alle utekatter som ikke skal gå i avl, og kan også være nyttig for å dempe paringsatferd hos innekatter (markering med urin er vanlig hos hannkatter, og forekommer hos hunnkatter).

* Kastrering bør ikke skje før kattene er kjønnsmodne, tidligst ved seks måneder.

* P-piller finnes både til hunnkatter og hannkatter, men er kun egnet til kortsiktig bruk (et par måneder av gangen) hos katter man ønsker å holde fertile på grunn av avl. Langvarig bruk øker risikoen for ondartede jursvulster hos hunnkatter.

* Dersom p-piller gis til drektige katter, kan kjønnsutviklingen til ungene bli forstyrret.

* En hunnkatt med kattunger kan begynne med p-piller når ungene er fire-fem uker gamle. Da har ungene begynt med kattungefôr, og dier bare litt. Gir man p-piller tidligere, mister kattemoren melken.

* Skal en avlskatt gå fritt ute, bør den først ha fått to p-piller (én pille per uke i to uker). Når den skal pares, lar man den gå én uke uten p-pille først (den må da holdes inne). Deretter venter man på naturlig løpetid – som hos hunnkatter kommer hver 21. dag og varer i fire til åtte dager.

* Hunnkatten er brunstig fra februar til oktober, dersom den er utekatt. Innekatter med tilgang på lys og varme kan være brunstige året rundt. Utekatter som er mye inne i vinterhalvåret, kan også være i brunstsyklus året rundt.

(Kilde: Wenche Farstad, professor i reproduksjon hos husdyr ved Norges veterinærhøgskole)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.