*Nettavisen* Nyheter.

Madserud gård

Madserud gård har gjennomgått mange forandringer, fra husmannsplass og løkkehus til slottsliknende herskapshus. En tid truet rivningsspøkelset. I dag er det restaurant og galleri på Madserud.

MADSERUD: Madserud har en svært gammel bosetting. I 1910 ble det funnet to vakre gulllringer her fra folkevandringstiden (rundt 400-600 e. Kr.).

Dessverre vet man ikke sikkert hvor det gamle gårdsanlegget har ligget. Vi vet at det lå flere gårder i selve Frognerparken alt i vikingtid. Men etter at en tidlig nordmann mistet ringene sine på bakken her på 600-tallet, røper ikke Tidens Bok så mye fra Madserud. Vi må bla videre frem til 1800-tallet.

Beskjeden husmannsplass

Madserud var da blitt en beskjeden husmannsplass under Søndre Skøyen gård. Her bodde Niels Madsen, med kone og barn, en katt og noen kyr.

Han gikk og stelte litt på den lille åkerlappen sin, når han ikke måtte slite på storbondens bugnende åkrer. Niels strevde jevnt og trutt. Så slutter kapittelet hans med "snipp, snapp, snute."

Fra 1812 tilhørte Madserud eierne av løkken Fredriksberg, og ble skilt ut fra Søndre Skøyen i 1873. Siden det ikke var husmannsplass lenger, prøvde man å lage et lite palass istedet.

Litt planker, mur og maling, og det ble en senklassisistisk bygning med trekk fra nyrenessansen, og store takutstikk i sveitserstil. Voila!

Fra løkkebygg til fint hus

Så kom en grosserer ved navn Stener Rosenberg. Han og kona Mathilde likte å stelle med hus, og fant på en hel del forandringer i perioden 1852-74. Blant annet fikk de oppført et hovedhus og en praktisk sidebygning.

Etter Rosenberg fulgte kommandørkaptein Fredrik Georg Wilhelm Sverdrup. Han syntes det var blitt ganske fint som det var, og gjorde ikke så mye. Han satt mest og drakk te, mens han hørte vinden suse i trærne i hagen.

Men han ville jo ikke bli stemplet som doven av ettertiden. Så for skams skyld fikk han føyd på en innebygd glassveranda mot øst, i 1890.

Men med forskjellige mennesker følger forskjellige oppfatninger. I 1903 ble Harald Løvenskiold d.e. eier. Han ruslet rundt huset et par ganger for å få en idé.

I 1912 fikk han oppført en fin gartnerbolig. Det så koselig ut! Han syntes det ble ganske bra. Men det kunne likevel gjøres noe mer, følte han, og ruslet rundt huset noen ganger til.

Han sendte bud på arkitekt Herman Major Backer, og så ruslet de rundt huset sammen. Hm..

Tysk innlytelse

Backer var velkjent i datiden. En dyktig tekniker og fagmann. Han hadde studert ved Wilhelm von Hannos tegneskole for arkitekter.

Han var assistent hos stadskonduktør Georg Andreas Bull, som var utdannet ved Berlins Bauakademie. Senere var Backer i Dresden en tur, og forelsket seg i tysk renessanse.

Jeg har det! sa han så. Streket opp noen fine tegninger, og Løvenskiold nikket ivrig.
Akkurat sånn var det jeg tenkte!

Først ble huset forlenget mot vest, så det ble symmetrisk. Han fikset en mer majestetisk inngangsdør. Også selve cluet: Et søyleparti på midten med fronton! Det ble stas.

Men hva er en "fronton", undrer du kanskje? Det er rett og slett en spiss, sagt på en mer spennende måte.

Selv om Backer satte til helt nye detaljer, sørget han for å bevare husets opprinnelige, sammensatte stilpreg. Med litt innsats var husmannsplassen blitt et stilig herskapshus.

Rundt 1910 ble eiendommen kjøpt av Christian Mustad (en av fem brødre som eide Mustad & Co).

Han var født nesten blind, men hadde likevel en utrolig sans for estetikk og kunst. Blant annet hadde han en stor Munch-samling her, som han forærte Nasjonalgalleriet like før sin død.

Et stridens eple i 20 år

I dag ligger Madserud gård som en fredelig oase midt i byen, nedenfor Frognerparken, på vei mot Skøyen. Det ligger i et harmonisk og hyggelig villaområde, hvis du tar turen til parken fra "den andre siden".

Øverst i gateløpet ser du altså Madserud, nesten som en slottsliknende murvilla med tresøyler - midt i det som var en stor park en gang.

Her ville Selvaag rive både Madserud gård og flere gamle villaer og bygge blokker, i 80-årene. Men han kom heldigvis på bedre tanker - med litt hjelp fra Riksantikvaren og beboere i strøket, samt Fortidsminne- og Velforeningen.

Det ble kranglet om saken i over 20 år. Rivingstillatelse ble faktisk gitt, men folk i strøket elsket de gamle husene. Og blokker hadde de ikke lyst på. Så de stilte seg foran gravemaskinens skarpe jernkjeft, for å redde det pene gamle miljøet.

Madserud Vel ringte desperat rundt. Til Plan- og bygningsetaten, Rådhuset, Riksantikvaren...

Hjelp oss, dere kan ikke bare la dette skje! Strøket blir ødelagt!
Hos Riksantikvaren tenkte de litt. "Dette er jo et kulturminne som er foreslått regulert til spesialområde og bevaring!" fant de ut.

Det var nok til å stanse blokkbygging. Og bare timer etter at de hadde begynt å ødelegge nr. 30, kom representanter fra Plan- og bygning og fikk stanset det hele.

Gravemaskinen sto alt med kjeften full av fliser og plankebiter, men måtte slipppe byttet fra seg.
I dag er huset fredet.

Ekstremt forfall

Selvaag kjøpte tomtene i 1971, for å bygge 200 boliger i blokk. Planene ble altså stanset, men Madserud forfalt i ekstrem grad. Selvaag håpet visstnok at han likevel skulle få rive huset en dag. I mellomtiden brukte han det som arbeidsbrakke!

Skjemmende skillevegger ble satt opp, vinduer knust, og dekket falt ned fra veggene. Det så ut som om det pene gamle bygget skulle ramle sammen.

Da kom NRK inn i bildet. De fikk leie huset fra 1993 til bruk for filming av barne-TV-seriene "Amalies jul" og "Huset med det rare i." Dermed ble det gjort en provisorisk oppussing innvendig.

Brandstrup ble redningen

I 2000 skulle Kim Brandstrup flytte galleriet sitt fra Moss til Oslo. Madserud gård virket perfekt til formålet! Huset ble totalrenovert og kunne se et nytt liv i møte.

Her blir det 340 kvadratmeter utstillngsareal! sa Brandstrup tilfreds. Det blir både en hovedutstilling, og et prosjektrom i første etasje ("Den hvite kuben"). Den første utstillingen hadde et noe annet preg enn Munch-bildene Mustad i sin tid hadde fylt huset med.

Brandstrup ville vise malerier og objekter med minimalistisk uttrykk. Objektene var aluminisumskonstruksjoner satt sammen med former av bivoks, så det menneskeskapte industrielle skulle holdes opp mot det naturskapte.

I første etasje er det også en restaurant med peis og liflig matduft. Både spisestedet og parken er rikt utsmykket med bilder og andre former for kunst. Madserud vil bestå i mange år til, så lenge treverket holder.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.