RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Måler deg i flere kilometer

I fremtiden blir det vanskeligere å drive "kengurukjøring" mellom fotoboksene. Vegvesenet begynner testing av automatisk gjennomsnittsfartsmåling mellom fotobokser allerede i juli.

Statens veivesen starter nå kampen mot "kengurukjøring". Midt i juli åpnes prøvedrift med automatisk strekningsmåling, men uten bøtelegging av bilistene i prøveperioden.
Kengurukjørere er bilister som bremser kraftig foran hver fotoboks og gir gass så snart boksen er passert. Kjøringen fører til stor hastighetsvariasjon på veiene og river opp flyten i trafikkbildet.
Vårt primære mål med fartsboksene er få til en fartsreduksjon slik at antallet ulykker går ned og skadeomfanget i hver enkelt ulykke reduseres. Samtidig vil vi gjerne ha en jevn og lovlig kjørefart på veiene, sier Finn Harald Amundsen, avdelingsdirektør på trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet.
Uttesting av strekningsmåling inngår som en del av 0-visjonsprosjektet i Øyer kommune nord for Lillehammer. Utstyret vil derfor bli montert opp på en cirka tre kilometer lang strekning av E6 i denne kommunen, og være i drift ut året, fortsetter Amundsen.

Godt skiltet

Han opplyser at den aktuelle veibiten med automatisk gjennomsnittsfartsmåling vil bli godt skiltet så ingen skal være i tvil om hva som skjer der.
Våre spørreundersøkelser viser at systemer som måler gjennomsnittsfart av trafikantene oppfattes som mer rettferdig og derfor i større grad aksepteres.
Men det betyr ikke at bilistene kan lese seg fram til når utstyret er i bruk eller ikke. Teknikken innrettes slik at bilistene ikke merker om de fotograferes eller ikke. Det første målepunktet er dessuten skjult. Fram til neste målepunkt tre kilometer framme i testdistansen måles gjennomsnittsfarten før bilister som har kjørt for fort registreres på ny. Bilder av alle som har holdt seg innenfor gjeldende fartsbestemmelser slettes automatisk.
Norge er langtfra det første landet i Europa som tar i bruk et slikt system for å måle fart automatisk over lengre strekninger.
Neida, andre land har gjort det i flere år. Det spesielle med Norge er kravet om gjenkjennelse av føreren, sier Amundsen.

Uvisst omfang

Hvis teknikken virker etter hensikten, vil trolig automatisk gjennomsnittsfartskontroll over kortere eller lengre veistrekninger bli en del av hverdagen for norske bilister.
Amundsen vil ikke bekrefte om Statens vegvesen har planer om å utplassere strekningsmålere i stor stil etter prøveperioden.
Tiden får vise hvor vellykket dette er, sier han, og tilføyer at han tror førerstøttesystemer over tid vil overta for overvåkningskameraer for å tvinge norske bilister til å holde rett fart på veinettet.

Fakta:

* I dag er det i drift rett under 300 fotobokser (ATK) i Norge, 90 av dem digitaliserte. Flere er planlagt utplassert.
* I fjor overførte Vegvesenet 166.000 fotoboksbilder til politiet.
* Det ble innkrevd 111.000 ATK-forelegg.
* Digitale fotobokser og større bemanning øker kontrollhyppigheten.
* Per 2. juni var det sendt ut 48.949 ATK-krav, 13.277 flere enn på samme tid i fjor, en økning på 37,2 prosent.
* Der det er montert fartsbokser, har fartsnivået gått ned med ca 6 km/t.
* For hver krone som investeres i ATK, sparer samfunnet i dag mellom fem og seks kroner.
* Strekningsfartsmåling innføres som prøveprosjekt i juli.
* To av tre bilister kjører konstant for fort, men ikke mye over fartsgrensen.
* Vegdirektoratet har regnet ut at om alle holdt fartsgrensene, ville 70 liv årlig vært spart.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere