*Nettavisen* Nyheter.

Malermesterens museum

Her har Bratfoss’ gipsmakere 500 ulike former, noen selvkomponerte, andre kopier fra Oslos bygårder. Foto: Foto: Karl Andreas Kjelstrup

Malermester Magne Bratfoss gjør ikke forskjell på kundene sine, enten de heter fru Hansen eller kong Harald.

Klikk på bildet for å forstørre.

Her støper Pablo Lopez vinterens idrettspriser. Figurene sendes til England, og settes inn i en glasskule.

Klikk på bildet for å forstørre.

Thorbjørn Egners barn gikk i barnehage på Marienlyst, og far malte rett på veggen. Nå skal Kampen skole få kunstverket.

Klikk på bildet for å forstørre.

Forsiktig nå, Alina Bondar, disse vinduene hører til Akershus festning.

Klikk på bildet for å forstørre.

Slik blir figurene Pablo støper.

Klikk på bildet for å forstørre.

Oscarshall på Bygdøy var bratfoss totalentreprenør. Foto: Foto: Utlånt

Klikk på bildet for å forstørre.

Bratfoss og noen av de 1000 penslene i samlingen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Her har Bratfoss’ gipsmakere 500 ulike former, noen selvkomponerte, andre kopier fra Oslos bygårder. Foto: Foto: Karl Andreas Kjelstrup

NYDALEN/OSLO: Midt i Nydalen ligger Malermester M. Bratfoss’ skattkammer. Maler-mesteren åpner døren med et stort smil.

– Malerverkstedet er nesten som et museum. Dit må dere dra, ble vi fortalt før ankomst.

Kan det være riktig?

Akershus festning

Inne i verkstedet finner vi Bratfoss’ ansatte pussende og malende på originale vinduer fra Akershus festning, og reproduksjoner av vinduer fra Dronningberg på Bygdøy, Norges første sveitservilla, ifølge Magne Bratfoss.

– Vi har vært inne i rehabiliteringsarbeider på en lang rekke historiske bygninger i Oslo, sier malermesteren, som er andre generasjon i familiebedriften.

Drammen teater

Det hele startet i Galgebergkrysset i 1965. Bratfoss jr. fra Enebakk var tidlig klar på at han skulle følge i sine fars fotspor. I 1992 flyttet bedriften til Nydalen.

Det var på denne tiden det virkelig begynte å ta av. Det var Malermester M. Bratfoss som fikk jobben da Drammens Teater skulle bygges opp etter brannen i 1994.

– Deretter har vi hatt store oppdrag hvert eneste år, sier Bratfoss.

Slottsvinduer

Det siste store prosjektet var rehabiliteringen av den kongelige fritidsboligen Oscarshall på Bygdøy. Noen år tidligere hadde de ansvaret for malearbeidet på Kongsgården.

– Rehabilitering av en trappeoppgang i Frimurerlogen, restaurering av den store spisesalen på Slottet, rehabiliteringsarbeider i regjeringskvartalet...

Listen er lang. Men Bratfoss fortsetter:

– I ti år har vi hatt avtalen om oppussing av vinduene på slottet. Det er et kontinuerlig arbeid. Vi tar ti vinduer i året. De kjøres hit til Nydalen, pusses opp og føres tilbake til slottet, sier Bratfoss.

– Men vi pusser opp for vanlige folk også, altså, sier Bratfoss og peker inn døren til lakkeringsverkstedet, der mangt et kjøkken har blitt nytt:

– Vi gjør ikke forskjell på folk, enten de heter fru Hansen eller kong Harald.

Arkitekturpris

Firmaet er spesialister på rehabilitering av vinduer, har maleratelier, møbelsnekkerverksted og eget gipsmakerverksted.

– Vi har spesialisert oss på teknikker som ikke er så vanlige lenger. Her ønsker vi å bevare kunnskapen og lære den videre, blant annet ved bruk av lærlinger, sier Bratfoss. For det fikk han Oslo kommunes opplæringspris i 2003. Og mens vi er i gang:

– Ved siden av her henger diplom fra Oslo Bys arkitekturpris, som vi fikk for arbeidene med Domus Academica i 2007.

Idrett og Egner

– Men la meg vise deg gipsmakerverkstedet. Det er min «vinkjeller», humrer Bratfoss.

I hylle etter hylle ligger avstøpninger av gavler og utskjæringer fra Oslos bygårder.

– Her er det bare å velge fra øverste hylle, sier Bratfoss.

I rommet ved siden av står Pablo Lopez og lager blå polyetanfigurer.

– Dette er idrettsprisen som skal deles ut i januar. Disse har vi støpt i ti år, forklarer han.

I malerverkstedet står et maleri fra Solbergtorget barnehage, som forfatteren Thorbjørn Egner malte rett på veggen. Etter oppfriskning hos Bratfoss skal det foræres til Kampen skole.

– Og så har jeg Norges kanskje største penselsamling. 1000 pensler tilbake til 40-tallet, fortsetter Bratfoss.

– Hvorfor fascinasjonen for det gamle?

– Det er mer utfordrende å se hva de gjorde i før, og lære å ta vare på skattene. I gamle dager var 90 prosent av flatene på nye bygg malte. I dag er det kanskje ti, sier Bratfoss og nikker ut mot Nydalen videregående som reiser seg på nabotomten.

– Dessuten var de kanskje mer opptatt av kvalitet før?

– Jeg kan si et slik: Vinduer fra 17- og 18-tallet kan vi restaurere. Vinduer fra 1970-tallet derimot, må vi bare kaste. Kvaliteten er altfor dårlig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.