RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Med regi på Nydalen

Ikke mange får planlegge og utvikle en helt ny bydel. Direktør i Avantor, Christian Joys, har hatt oppdraget i Nydalen i 15 år. Men han har makt. Til å tenke helhet. Selv tenker han på seg selv som en regissør.

Nydalen: Å bygge en helt ny bydel oppå gammel industri, det er som å legge puslespill der brikkene endrer seg, sier Joys mens han viser Nordre Aker Budstikke rundt i Nydalen. Hans detaljkunnskaper er slående, enten vi befinner oss i lesesalen på BI, i den utrolige t-banenedgangen eller vi rusler langs elva. Han peker og forteller om bygningsmaterialer, om bygningers historie, om arkitekter og om ideer. Mannen brenner for dette området han har fått lov til å planlegge sammen med toppfolk innen alle nødvendige bransjer. Han har mange år bak seg som utvikler i Oslo kommune. Han vet hvordan denne kommunen tikker. Uten denne erfaringen mener han det ville vært umulig å lede et så stort og komplisert utbyggingsprosjekt som Nydalen. Dette er jo ikke ett prosjekt, men mange store og små som griper i hverandre. Vi har hatt en visjon om hva Nydalen skal bli, men vi har ikke kunnet bestemme alene. Vi lever i en etterspørselstyrt verden, påpeker Joys.

Siden 1994

- Da jeg kom inn i Nydalen-prosjektet i 1994 så vi for oss en ren næringspark. Men raskt ble det klart at Nydalen måtte bli noe mer.
Oppgaven dreide seg om å bygge det som skulle bli sentrum i en ny og større bydel, Nordre Aker. Men resultatet var ikke gitt. Oslos politikere diskuterte om de ville ha industri eller næringsliv her. De valgte næring med få stemmers overvekt. Hadde de valgt industri ville bare en eneste av alle de nye virksomhetene som nå er her passet inn, det er trykkeriet til Sahibsted, sier Joys.
Han er glad det ble næring.

U var starten

De nyere næringene fant et hjemsted her. IT og Telesom er de store bransjene i Nydalen, påpeker Joys. Ikke alt har vært like planlagt. NRKs ungdomsprogram U var ute etter annerledes omgivelser. De kom hit. NRK ble forelsket, og flyttet dramaavdelingen hit til det gamle Valseverket. NRK virket som en bjelleku. Etterpå kom Bokklubbene. Så kom Schibsted og TV2 sendte fra Nydalen i 93. Det gamle industriområdet hadde fått ny image.
Nå trives unge folk i kreative yrker her. Og bransjene følger hverandre.

Et sted å bo

Byplanleggeren er klar på Nydalens viktigste kjerneverdier. Det er elva og dens historie. Samt at Nydalen er et knutepunkt for kollektivtrafikk. Det er ingen tilfeldighet. Joys har argumentert tungt for å få t-banen hit. Han mener tunnelbanen er buss og trikk overlegen, og en absolutt nødvendighet i et område så tett av næringsliv og boliger som Nydalen allerede er blitt.
Nå er det over 450.000 m2 eiendom i Nydalen. 45.000 av dem er boliger. Det kommer 180.000 kvadratmeter til før utbyggingen er ferdig. Nå bygges en blanding av bolig, næring og handel, forteller Joys og peker i alle retninger på heisekraner og arbeidsfolk som summer rundt som bier. Her er en fascinerende blanding av nytt og gammelt. Stadig mer nytt. Gamle industribygg har en viss sjarm, men de er verken veldig økonomiske eller miljøvennlige.

Tenker grønt

Joys er stolt av den grønne profilen Nydalen har fått. Her tenkes kollektivtrafikk. Og her satses det på fremtidens energiløsninger. Nydalen har sitt eget varmepumpeanlegg som stadig høster oppmerksomhet i både inn og utland. Joys har mange tanker om hvem han ønsker å se etablert i Nydalen. Han nekter stort sett å dele disse tankene før de eventuelt går i oppfyllelse. Det skjer ikke så sjelden. Men han er åpen på en ting, han vil gjerne at Nydalen skal tiltrekke seg nye bedrifter som jobber med fremtidens energiløsninger. Med andre ord er det ikke olje og gass han higer etter. De har etablert sine miljøer andre steder. Men Joys tror på Norge som energinasjon også i fremtiden. Og de innovative miljøene som skal forme fremtiden, dem håper han skal føle Nydalen som et naturlig sted å etablere seg. Det gjelder bare å få på plass den første. Bjellekua.En levende bydel
Joys gleder seg hver dag over å se at Nydalen er blitt et levende sted. Her jobber det folk i mange bransjer som aldri sover, uansett tid på døgnet.
Her er det blitt liv mellom husene.
- Det holder ikke å bygge boliger for å skape et levende miljø. Men vi har fått studentaktivitet, vi har kafeer og restauranter og butikker, hotell og torg. Ennå trenger vi flere tilbud. Vi vil ha mer serveringsvirksomhet.
Og vi vil ha et mer permanent kulturtilbud. Riksteateret, med Ellen Horn som sjef, vil gjerne bli bydelsteater.  Åse Kleveland er nå sjef for Rikskonsertene, jeg håper hun også tenker slik. Riksteateret og Bokklubbene snakker om et samarbeid. Jeg tror de sterke institusjonene som holder til her kan og vil bidra til et sterkt lokalt tilbud, sier Joys..
Han elsker åpenbart dette å planlegge og legge til rette for industri, næring, boliger, veier og baner, kraftverk og elveløp og grøntområder. Han ser at hver liten bit innvirker på helheten. For å si det enkelt: Uten grøntarealer blir det ingen trivsel. Uten trivsel blir det ingen leietakere.
- Jeg tror dette er det største private planlagte og gjennomførte bolig- og næringsprosjektet i Norge. Det har vært og er en krevende øvelse. Mange andre har gått konk på mindre ambisiøse prosjekter. Joys mener grunnen til at Nydalen fungerer økonomisk er at det her bygges infrastruktur og inntektsgivende arealer parallelt.
- Vi må ha inntekter til å dekke kostnader. Vi også har hatt det tøft i perioder. Ikke minst da vi skulle bygge BI. Vi har aktive eiere som vi snakker med hver dag. Det er en styrke, sier Joys.

Nytt tårn

Totalt regner han med at det er investert 12 milliarder kroner i Nydalen fra det offentlige og private. Mye penger, men ikke mer enn en oljeplattform. Det gjenstår investeringer for 4-5 milliarder. Mange flotte bygg er på plass. Flere skal komme. Nydalen er ikke ferdig utbygd før tidligst 2012. Det morsomste synes Joys er et tårn som er tegnet inn på Torget med et flatt restaurantbygg foran. Dette kan bli en fremtidig inngang til Riksteateret. Og altså med noe så spesielt som et boligtårn i
24 etasjer med en leilighet i hver etasje. Dette vil virkelig bli en spesiell adresse, med en utsikt som vil bli lagt merke til.
- Vi får se om bydelen og byen liker ideen, sier Joys. Selv lar han seg begeistre av spennende ideer og løsninger du ikke ser andre steder.

Neste steg

Hva Joys gjør når Nydalen en dag står ferdig tenker han ikke mye på. Det vil alltid være nødvendig å rehabilitere. En så stor bygningsmasse kan aldri sies å være ferdig. Men Joys er overbevist om at det finnes andre områder i Oslo eller Akershus som kan utvikles like intensivt som Nydalen.
Han kjenner store deler av Akershus like godt som Oslo etter mange og store byggeprosjekter tidligere. Han vil ikke spå i fremtiden. Men han mener Oslo bør utvides rundt hele Oslofjorden. Han ser for seg Fjordbyen realisert som noe mye større enn en intern Oslo-prosess. Å bygge ut videre innover i landet synes han er et solid blindspor. Norge har muligheten til å utvikle en bystruktur av internasjonal karakter, om fjordens kvaliteter legges i bunn for all tenkning. Slik snakker en virkelig byplanlegger.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere