RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Men musikkvideoen var ikke død


Bandet Kvelertak og regissør Fredrik S. Hana sparer ikke på blodet og volden i videoen «Mjød».
Bandet Kvelertak og regissør Fredrik S. Hana sparer ikke på blodet og volden i videoen «Mjød». Foto: Foto: Paal Audestad
Fester norske band til filmrullen med egne penger og stor kreativitet.

– For første gang på lenge virker det som det er moro å lage musikkvideo igjen, sier redaktør for musikkmagasinet ENO, Eirik Kydland.

Ny kåring

Han har sittet i juryen for kåringen av Skandinavias beste musikkvideo under Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) i høst.

Mens Kortfilmfestivalen i Grimstad har gitt ut egen musikkvideopris de fire siste årene, er det første gang BIFF prøver seg på noe lignende.

– Jeg synes det er riktig timing å arrangere en slik kåring nå. For to år siden ville det vært rart. Bidragene viser at norsk videoproduksjon har fått en ny giv, mener Kydland.

Pop- og nedturer

I 1981 ble MTV startet som den første rene musikkanalen, og ble raskt et viktig promoteringssted for artister, med tilsvarende satsning på musikkvideoproduksjon.

Gradvis har realityseriene tatt over mye av MTVs sendeflate, mens musikkvideoene er blitt henvist til små nisjekanaler og ugunstige tidspunkter.

Pessimistene spådde musikkvideoens død.

– Nettet har på mange måter tatt over som kanal for musikkvideovisning, sier Kydland.

Egne penger

– På 80- og 90-tallet kom det mange bra musikkvideoer, men de var ofte en del av en større markedsføringsplan fra plateselskapet sin side, og bar preg av å skulle selge inn artistenes image.

– Nå er det vanskelig å tjene penger i musikkbransjen uansett, og på å lage musikkvideo i Norge er det vel nesten ingen som tjener noe. Dermed lages videoene ofte av ren entusiasme og glede, og det har det kommet mye bra ut av.

Kristoffer Borgli vant Spellemann for videoen til Donkeyboys «Ambitions», og var nominert med to bidrag til BIFFs kåring. Han tjener ingenting på sine videoer.

– Det er vel nesten heller sånn at jeg har brukt av egne midler for å få gjennomført prosjektene, sier han.

Kreativitet

– Jeg lager reklamefilm for å tjene penger, musikkvideo fordi det er gøy. Dessuten gir det meg en mulighet til å vise hva jeg kan skape når jeg står ganske fritt, sier han.

Flere av Borglis videoer har blitt til etter at han selv har tatt kontakt med den aktuelle artisten.

– Jeg er veldig opptatt av musikk, og det har helt klart noe å si hva jeg vil knytte mitt uttrykk til. Musikken må passe mitt univers, påpeker han.

– Siden plateselskapene er lite villige til å satse på musikkvideoer, er en god del av det som lages i Norge i dag basert på en eller annen form for vennskap eller kontakt mellom regissør og artist. Det skaper nok mer kreativitet, tillegger regissøren.

Dokumentar og kunst

Selv om musikkvideoen ikke satses på i form av store budsjetter, har den likevel markedsføringsverdi, både for artist og regissør.

– En musikkvideo på nettet kan vises hvor og når som helst, og den lever lenge. Man kan oppdage en video flere år etter at den ble laget, sier Borgli.

– Det virker helt klart oppmuntrende å ha en uendelig distribusjonskanal, bekrefter Kydland.

Han mener å finne noen fellestrekk for nyere skandinaviske musikkvideoer.

– De fleste videoene er en blanding av dokumentar og kunstfilm. Det er mye mørk skog og mørke stemninger, så sånn sett bekrefter kanskje videoene fordommene om det typisk skandinaviske, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere