RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Min båt er min borg!

Sprøtt å bo i husbåt? Langt ifra. Det er rarere å bo på land og bare se sjøen på prospektkort. Bente Aas Sjursen er ikke i tvil.

AKER BRYGGE: Bente bor på Herbern Marina. I båt! Ytterst på stranden, på nummerert plass. Hun har overvintret for sjette vinter på rad, og lover at det ikke blir den siste.

Er det ikke litt merkelig å bo i båt? Er du snål, eller?

Folk har sluttet å spørre nå. De trodde jeg var passe gal. Men jeg er ikke galere enn de 99 andre som bor her! smiler Bente. - Jeg måtte lære mye for å klare å bo sånn. Det meste fant jeg ut av den første vinteren. Er det mindre rart å bo i leilighet, forresten?

Vi rusler langs en blyantsmal flytebrygge, kalt utstikker. For å komme ombord må man trå på en tretrapp, som står på en ørliten plastdings som flyter i vannet. Når man trår på den, presses den ned i det våte - og begynner å RØRE SEG! Tingesten glir i én retning, båten i en annen. Jeg tar grepa tak i snorene på dekket, trappen glir bakover. Jeg får laaaange armer! Henger som en tulling mellom trapp og båt, over glefsende, svarte bølger.

Du må sette foten på båtkanten, forklarer Bente.

Endelig kommer foten skjelvende opp på kanten - på utsiden! Jeg klamrer meg desperat fast i snorene. Må få benet over og på dekk. Hvordan klarer hun dette hver dag? Må være egen OL-gren!

Klukk, sier bølgene muntert rundt båten. Landkrabbe! Klukk-klukk!

Vil du ned i båten nå? spør Bente blidt. Jeg jumper ned i hennes 11 meter lange Scanmar 35. Synker ned i en herlig sofa. Ahhh! Den er boltet fast!

En hvitkledd sjøfugl ler av meg.

Hold nebb! Oppkjeftige måke... Utrolig lekkert her inne? Strøken mahogny overalt.


Båten er bygd i 80-årene, forklarer Bente. Før vi fikk restriksjoner på regnskogene. Det kan bli litt mørkt. Nesten som en kjellerleilighet. Men jeg har landstrøm. Noen har eget aggregat. I vinter var strømmen borte i tre døgn. Det ble kaldt! Da trøstet vi oss på Rorbua, alle sammen.

Kjøkkenkroken er koselig, med hylle over benken. Og det er netting spent rundt hylleåpningen, så man ikke skal få saltkaret i knollen under seiling.

Hvor er kjøleskapet?
spør jeg nysgjerrig.

Her! Hun drar opp en klaff i benken. Nedi denne boksen. Gasskomfyren følger båtens bevegelser. Bente viser fram. Så man ikke skal bli slått ned av middagsgryten, f.eks. Krenger vi, farer alt rundt. Her ser du badet, der er soverommet, og i forpiggen har jeg gjesterom. Her finner du alt! sier hun stolt. Under setet på den ene sofaen er det verktøykasse. Under et annet er det matskap. Og her er det vanntank. - Jeg er så glad i båten min! sier Bente dypfølt. Den er mitt smykke! Jeg elsker å være på sjøen og seile.


Tradisjonsrikt Oslo-miljø

Hvordan havnet du her?

Jeg var egentlig på jakt etter leilighet, svarer Bente. Og har vokst opp med seilbåt. Men det var økonomisk umulig med både leilighet og båt. Hvis jeg gikk litt opp i pris, kunne jeg jo bo i båt! En tid, i hvert fall. Nå har det gått seks år, og jeg har ingen planer om å flytte ut.

Husbåtfolket er et tradisjonsrikt miljø...


Et fantastisk miljø! Mange blir her på grunn av det. Alle kjenner alle. Som en liten landsby midt i byen. Det har eksistert i alle år. Noen husker da det bare var to-tre båter. Men interessen for livsstilen er økende. Det er 60-70 båter her, ca.100 voksne, barn, bikkjer og katter. Mange av ungene er født og oppvokst her.

Hva slags folk er det som bor her?


Alle slags. Kjendiser også! Tidligere nærings- og helseminister Ansgar Gabrielsen for eksempel. Det stemmer dårlig at det bare er bohemer, sjøulker og fattige som bor i båt. Det er nemlig dyrt! Alt båtutstyr koster. Båtene er jo ikke beregnet på å være hjem, men er et luksustilbud til folk med penger. Det koster en del tusen for leie av båtplass osv. Det går mye til vedlikehold, så årsregningen blir høy! Og selve båten er dyr i innkjøp. Man får ikke lån til husbåt.

Er det et mannsdominert miljø?

Tidligere så, men vi blir stadig flere jenter. Ikke så mange single, men mest par. Nå er det mer spredning på både alder og kjønn. Det er karakteristisk for miljøet at alle er velkommen! Vi er som et stort bokollektiv. Alle behandler hverandre likeverdig. Man må respektere hverandre når man bor så tett.


"Eier du flere enn åtte ting..."

Materialist-orienterte landboere vil nok lure: Hvordan klare seg med så få ting?

Det er ikke så mye man trenger! Noen bøker og klær, stereoanlegg og TV, pluss et velutstyrt kjøkken. Møblene er her fra før, fastmonterte ting. Det ER ikke så mye man trenger! Om folk tar en runde med seg selv, vil de oppdage det.

Men varmt vann trenger man. Hvordan får du det?


Jeg har varmtvannstank. Noen koker vann også, men jeg liker best at det er ferdig varmt med en gang - når man skal vaske opp og sånn.

Kan vel ikke ha skitne tallerkenstabler her?


Jeg lager middag her, stort sett hver dag, sier Bente. Tre-retters med gjester krever litt god strategi på kjøkkenet. Jeg har hatt baccalao og sju gjester!

Det begynner å våres ute. Kjenner du utferdstrang?


Jeg er stasjonær om vinteren. Ellers har jeg mange fine turer. Men det er ikke vondt her, da. Midt i byen, alltid noen som stikker innom. Kort vei til alt.

Har du ramlet uti noen gang?


Midt på sommeren. Jeg skulle på tur i en lettbåt. Den var ikke ordentlig full av luft og ga etter. Jeg sto i spagaten mellom brygga og båten... og PLASK! Det var vanskelig å komme opp, ler hun. Men jeg har gode naboer! Alle spør om det er kaldt å bo i båt, legger hun til. Men det er det IKKE!


Vintermoro

Man skulle ikke tro dette var en storby om vinteren, sier Bente. Da er det så stille her nede ikke en lyd! Men vi har det gøy da også. Har skirenn på bryggene hvert år! Ellevilt... Når våren kommer for alvor, har vi utflytningsfest og langbord på brygga. Om sommeren vrimler det av folk her, og da er det mange som legger båten til Hovedøya eller Bygdøy. Når de kommer tilbake, har vi velkomstfest!

Båten duver jevnt fram og tilbake mens Bente snakker. Jeg blir nesten søvnig av å bli vugget på den måten. Byss-byss...

Det er deilig når man skal legge seg! sier hun. Jeg sover mye bedre her enn på land! Man kjenner duvingen akkurat idet man sovner...

Er det noen praktiske problemer du vil nevne?


Vi mangler et system knyttet opp mot Folkeregisteret. Vi har en adresse vi kan ta med oss, og det er et byråkratisk problem. Man kan ikke ha gårds- og bruksnummer på en båt. Forsikringsselskapene forsikrer gjerne båten, men ikke innboet. For da må man ha gårds- og bruksnummer!

Har du noen ønskedrøm?


Jeg skulle gjerne hatt en kommunal marina. Her er det privat - og dyrt! De regulerer prisene som de vil. Vi er i dialog med kommunen om det. Vi bidrar tross alt til å synliggjøre Oslos mangfold!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere