*Nettavisen* Nyheter.

Mindre papirarbeid når du skal bygge

Fra nå av handler det om søknadsplikt eller IKKE søknadspilikt, skriver Hus&Bolig.ILLUSTRASJONSFOTO

Fra 1. juli trer en rekke enringer i Plan- og bygningsloven i kraft.

OSLO: Fra 1. juli 2010 utgår plikten til å melde visse byggesaker til kommunen. Endringer i plan- og bygningsloven innebærer at det fra 1. juli er et nytt søknadssystem med kun to "spor", nemlig søknadsplikt og ikke søknadsplikt, skriver bladet Hus&Bolig på sine nettsider.

Søknadspliktig

Hovedregelen etter den nye loven er at byggesaker er søknadspliktige. De fleste byggetiltak det tidligere var meldeplikt for, som for eksempel bygging av garasje eller bestemte typer tilbygg, blir altså søknadspliktige fra denne datoen.

Forskjellen i praksis blir imidlertid ikke så veldig stor, da saksbehandlingstiden fortsatt skal være på tre uker, og tiltakshaver selv kan stå for søknaden, skriver Hus&Bolig.

Frist på tolv uker

For tiltak som i dag er søknadspliktige vil det fortsatt være krav om at tiltakshaver må knytte til seg et ansvarlig foretak. Dersom tiltaket er i tråd med bygningslovgivningen og andre nødvendige offentlige uttalelser og tillatelser foreligger, og dersom søknaden er fullstendig og naboer eller andre ikke protesterer, kan slike tiltak settes i gang tre uker etter at søknad er innsendt. Ellers er fristen tolv uker.

Små tiltak som etter dagens regler er unntatt søknads- og meldeplikt vil fortsatt være unntatt søknadsplikt etter de nye reglene. Det gjelder blant annet små bygninger under 15 kvadratmeter, lettvegger innendørs og levegger av en viss størrelse.


Fra 1. juli må alle boliger som skal leies ut eller selges utstyres med en energiattest og et energimerke. Energiattesten skal fylles ut av boligeier selv, eller en person boligeier ønsker å overlate jobben til, på internett. Les mer om energimerkeordningen her.

Fra 1. juli må alle nye bygg ha minst ett bad som er tilrettelagt rullestolbrukere.

Fra 1. juli blir det påbudt med overspenningsvern. Påbudet gjelder nybygg og rehabilitering. For en del elektronisk utstyr vil imidlertid overspenningsvern installert i sikringsskapet ikke gi tilstrekkelig sikkerhet mot skader. Det må i tillegg benyttes et pluggbart finvern i nærheten av utstyret for å redusere overspenningen til et sikkert nivå, melder Teknisk Ukeblad. Et effektivt overspenningsvern koster fra ca. 4 000 kr.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.