RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Mistet sønnen (20) til heroinen


Jørunds sted: Jo Kraft og Vibeke Grønning er glade for at mange bruker Stoppestedet på Lilleaker. Jørund var med å etablere ungdomshuset. Foto: Vidar Bakken
Jørunds sted: Jo Kraft og Vibeke Grønning er glade for at mange bruker Stoppestedet på Lilleaker. Jørund var med å etablere ungdomshuset. Foto: Vidar Bakken
Nå vil de gi noe tilbake.

LILLEAKER: Jørund Grønning Kraft var en ressurssterk gutt fra Ullern. I 2005 tok 20-åringen overdose og døde. Tilbake satt en fortvilet familie.

Jørund var en gutt som markerte seg i kameratflokken og i nærmiljøet. Han var blant annet tidligere leder av ungdomsrådet. Han var sentral i bydelens ungdomsarbeid, ikke minst i forbindelse med etableringen av ungdomshuset Stoppestedet.

Etter det tragiske dødsfallet ble det satt i gang en innsamlingsaksjon som resulterte i en minnegave til bydelen. Fra Jørund Grønning Krafts minnegave på 100.000 kroner skal det årlig deles ut penger til kulturaktiviteter knyttet til rusforebyggende arbeid blant ungdom i Bydel Ullern.

LES OGSÅ: Frist: 15. november

Glede av Stoppestedet

Vi møtte foreldrene til Jørund, Vibeke Grønning og Jo Kraft, på Stoppestedet.

– Jørund hadde glede av Stoppestedet, og hans yngre bror har vært aktiv her. Det er mange som har glede av Stoppestedet, og all aktiviteten her bidrar til at ungdom har et godt tilbud. Det gleder oss at utdeling av midler fra minnegaven skal skje nettopp her, sier Kraft.

Familien hadde en svært tung tid både forut for og etter det tragiske dødsfallet.

– Noen dager etter vår sønns død fikk vi en henvendelse fra faren til en av Jørunds beste kamerater. Han spurte om hvilke tanker vi hadde om det å sette i gang en innsamling til et minnefond for Jørund. Selv om vi på denne tiden hadde forferdelig vanskelige dager, satte vi pris på dette initiativet, sier Kraft.

Kan ramme alle

Hvordan kunne Jørund, med sin bakgrunn, bli offer for det verste rusmiddelet, heroinen?

Mor og far forteller om det dype savnet, og om en initiativrik og sosial gutt som var åpen for alle miljøer. Han var også aktiv i sport og spilte fotball på førstelaget til Røa.

– Han var veldig nysgjerrig og søkende. Samtidig kunne han være egenrådig i forståelsen "jeg må prøve ting selv". Han var sterkt sosialt engasjert og samfunnsorientert. Han kunne være kritisk, men hadde kanskje for lite filter, sier Kraft.

– Jørund er vel et bevis på at det forferdelige kan ramme absolutt alle, uansett bakgrunn og hvor tilsynelatende ressurssterk man er. Fra dag én bestemte vi oss for at dette ikke skulle feies under teppet. Vi ville være åpne om dette og vise at rustragedien også kan ramme de såkalte "vellykkede". Med Jørund begynte det med at han fikk en utvidet vennekrets fra Røa og Ullern, hvor det hele startet med hasj, forteller Grønning.

Ba foreldrene om hjelp

Jørund tok et friår etter andre året på videregående og jobbet som resepsjonist på et hotell i Oslo.

– Der gjorde han en god jobb og fikk utmerket skussmål fra arbeidsgiveren. Men det var også på denne tiden han ble introdusert for sterkere rusmidler. Utad virket det som han klarte seg bra. Som mange andre foreldre godtok vi bortforklaringer og fant rasjonelle grunner for at han kunne være så trett og irritert innimellom. Han hadde alltid hatt trygge rammer i oppveksten. Vi trodde rett og slett at han var for glup til å rote seg bort i alvorlige problemer, sier Kraft.

Til slutt innså Jørund selv at han hadde et alvorlig rusproblem og ba foreldrene om hjelp.

– Det var etter hotelljobben og han gikk siste året på Ullern videregående 2003-2004. Alt virket som det gikk bra, og han gjorde det veldig godt på skolen. I virkeligheten var han blitt avhengig av heroin. Senere fikk vi vite at han tidlig på høsten var blitt funnet nede i byen etter en overdose. Da hadde han fått motgift og deretter bare blitt overlatt til seg selv. Vi fikk ikke vite noen ting. I og med at Jørund var myndig ble vi ikke varslet, sier Kraft.

Det fatale skjedde

Etter at Jørund hadde stått frem med sitt rusproblem, gikk han frivillig med på å legge seg inn på Ullevål for avrusning.

– Første gangen stakk han av, men den andre gangen fullførte han oppholdet. Problemet var at han bare ble sendt hjem etterpå uten at det var noe oppfølgingstilbud som sto klart. Den verste fasen er jo rett etter en slik utskriving. Året før hadde det vært et døgnkontinuerlig arbeid for å holde Jørund unna rus. Samtidig var det en kamp for å finne ut av og å komme i dialog med offentlige institusjoner med hensyn til rusomsorg, sier Grønning.

Deretter fulgte en tid med leting etter, og benyttelse av, ulike behandlingstilbud, samtidig som Jørund periodevis stakk av for å ruse seg.

– I ett års tid måtte vi stadig dra til sentrum, om det var natt eller dag, for å lete etter Jørund i rusmiljøet. En kveld hadde han satt en overdose hjemme. Jeg klarte så vidt å holde liv i ham til legevakten kom. Etter motgiften satt jeg igjen med en ruset sønn, uten noen form for oppfølging, forteller Kraft.

Foreldrene vekslet mellom håp og fortvilelse. I perioder kunne det se ut som det gikk riktige veien, før det fatale skjedde.

– Tirsdag 18. januar 2005 kom jeg hjem fra jobb og fant min sønn livløs på badet. Da var det for sent, sier Kraft.

Selvforskyldt

Jørunds foreldre opplevde aldri at sønnen stjal eller utnyttet dem for å finansiere rusen.

– Vi har sett en evaluering som Jørund selv har gjort etter et opphold på Ullevål, hvor han er klar på at rusavhengigheten er selvforskyldt. Han angret veldig og var klar på at det var ingenting i familien eller nærmiljøet som kunne lastes. Han sa også at vi ga han den beste hjelpen han kunne få, sier Grønning.

Foreldrene hadde problemer med å få tilgang til relevant hjelp og er kritiske til hvor vanskelig det er å finne frem i hjelpeapparatet.

– Men vi vil takke fastlegen som hjelp oss i denne tiden. Vi fikk en fantastisk oppfølging av henne, understreker Grønning og Kraft.

– Dette har rørt oss

Etter Jørunds bortgang har Vibeke Grønning jobbet som frivillig på en ruskafé.

– Her får de rusvahengige litt verdighet tilbake, men mange ganger tenker jeg på hvor fort rusavhengighet utvikler seg. Det er så mange triste skjebner og rusavhengighet er så vanskelig å behandle. Nå håper jeg denne minnegaven kan bidra litt til at de unge ikke kommer til et punkt hvor rus blir et alternativ, sier Grønning.

– Vi vil takke bydelsadministrasjonen for den responsen vi har fått. Så vil vi takke for den store givergleden til minnegaven fra våre venner, Jørunds venner og deres foreldre, kolleger, familie og andre. Dette har rørt oss. Vi er utrolig takknemlige for alle som har bidratt. Vi håper også at minnegaven kan økes ved nye tilskudd, sier Kraft.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere