RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Morsom, var og rå


KONFLIKTFYLT: Konfliktfylt Sven Nordin og Åsmund Høeg spiller far og sønn i «Sønner av Norge». Forholdet er ikke alltid like harmonisk. 
Foto: Filmweb.no
KONFLIKTFYLT: Konfliktfylt Sven Nordin og Åsmund Høeg spiller far og sønn i «Sønner av Norge». Forholdet er ikke alltid like harmonisk. Foto: Filmweb.no Foto: Filmweb.no
Sven Nordin er en god skuespiller, og her blomstrer han til fulle. Terningkast 5

Tenk deg følgende scenario: Du har nettopp bestemt deg for å gi blanke i det meste og bli utfreaket punker. Og så henger faren din seg på!

Surrealistisk? Ja, men så er heller ikke «Sønner av Norge» en film det går 13 av på dusi net.

Sven Nordin er en god skuespiller, og her blomstrer han til fulle. Som skjeggprydet fritenker og manisk «hippepønker» uten sperrer tar han den helt ut (bokstavelig talt skal det vise seg).

Han gir oss mye å le av, men rett bak latteren lurer sårbarheten og mørket.

For «Sønner av Norge» er en tragikomedie med mange lag og mye undertekst. Rå og var, morsom og trist.

Den handler ikke bare om et opprørsk drabantbyliv på slutten av 1970-tallet. Den handler like mye om løsrivelse, ensomhet, tilhørighet – og det kompliserte far-sønn-forholdet. Satire, humor og mørkt drama veves sammen til en severdig «smørje».

Filmen er på ingen måte feilfri. Midtveis lugger det litt, og enkelte scener blir i overkant karikerte og klisjépregede.

Tidskoloritten er imponerende. I alle detaljer er vi tilbake på 70-tallet der du enten var soss eller freaker.

Vår lille familie bestående av far, mor og to sønner hører åpenbart til i den siste kategorien. De er alternative så det rekker og lever ut drabantbydrømmen på Rykkinn.

Tidvis gir det seg ganske eksentriske utslag, som når stjernen i julegranen erstattes med en klase bananer fordi «vi ikke vil være en del av den Jesus-greia.»

Nikolaj, sobert spilt av Asmund Høeg, ser med stadig større undring på farens utagerende og pubertale oppførsel.

Så rammes familien av en tragedie, og far og sønn knyttes enda tettere sammen. På godt og vondt, kanskje mest det siste.

Faren insisterer på å bli med i sønnens punkergjeng, og han vegrer seg ikke for å ta med Nikolaj på nudistleir.

Scenene fra det tekstilløse sommerlivet i det syndige Sverige, er verdt kinobilletten alene. Kostelig, rett og slett!

Alt dette blir det konflikter av selvsagt, ganske store også, og de løses ikke alltid over kjøkkenbordet, for å si det forsiktig.

Alt i alt en vellykket norsk film, dette.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere