Mortens lykkelige valg

Morten Røhrt stortrives med livet sitt både på og av scenen. FOTO: ELLEN RØNNING

Morten Røhrt stortrives med livet sitt både på og av scenen. FOTO: ELLEN RØNNING

Skuespiller – og samler – Morten Røhrt koser seg med Evert Taube og hans persongalleri på Edderkoppen denne høsten. Yrkesvalget tok han som seksåring.

Kolonihytta på Sogn bringer ro til en rastløs Røhrt. FOTO: ELLENN RØNNING

ST. OLAVSPLASS: Skuespillere jobber stort sett når vi andre har fri – logisk nok. Og vanligvis har de da også fri når vi andre jobber. Men ikke alle bryr seg så mye om å slappe av mellom slagene.

– Jeg blir litt syk av å sitte stille, innrømmer Morten, mens Lokalavisens utsendte feier gjennom en CV av de sjeldne, selv for en voksen mann.

Sjelsettende sjalusi

Unge Røhrt overvar sin første teaterforestilling som seksåring, og var solgt. Stykket het Huset i skogen, det ble spilt på Folketeatere og det var en masse barn på scenen.

– Jeg var dødelig sjalu på hver eneste en av dem, memorerer Morten, – og mitt fremtidige yrkesvalg var tatt. Jeg skulle bli skuespiller!

Mortens målbeviste vei mot scenen startet der og da, med dukketeater og skoleteater. I 1976 fikk han sin første teaterrelaterte jobb som inspisient ved Oslo Nye og på Stiklestadspelet.

Lokalavisen antar at Morten Røhrt, som de fleste av hans kolleger, gikk noen runder før plassen ved Statens Teaterhøgskole var i boks i 1977. Heldigvis belønnes vanligvis hardt arbeid, vilje og dedikasjon som det skal; med suksess.

Røhrts røst

Morten har jobbet ved alle de store teatrene våre, og han har vært fast ansatt ved Oslo Nye Teater siden 1992.

I tillegg har han vært med i en rekke film- og fjernsynsproduksjoner, vi nevner i fleng Jul på Månetoppen, Sommeråpent, Midt i smørøyet og Hotel Cesar som en smakebit. Radio er også noe Morten trives svært godt med, og stemmen hans er det mange som kjenner.

– Stemmebruk er spennende å jobbe med, jeg stortrives med å undervise ved Teaterhøgskolen og KHIO, noe jeg har gjort i 18 år. Språkøret mitt har også bidratt til mange morsomme jobber, jeg tilbrakte for eksempel påsken i Budapest som norsklærer for Gøtz Otto i forbindelse med den aktuelle norske filmen "Svik". En vennlig kjempe med roller i både James Bond og Hitlers siste dager på rullebladet. Oppdrag som dette innimellom skuespilleroppdragene spriter opp!

Shakespeare i London

Morten har bidratt med mye morsom tekst til Nitimen og Reiseradioen i mer enn 10 år, og hans behagelige og vakre røst kjenner de aller fleste igjen.

– Radioteater, tegneseriedubbing, opplesing, lydbøker, radio-og TV-reklame – jeg har vært med på mye, og trives stort sett med alt. Men det er klart det er enkelte roller og opplevelser som peker seg ut. Peer Gynt-turneen med Teater Manu, som er teater på tegnspråk, var en fantastisk opplevelse. Likeså forestillingen "Støv" om Henrik Wergelands liv, der jeg spiller alle syv rollene. Hittil har jeg spilt 90 forestillinger. Slitsomt og gøy!

Mortens øyne skinner når han forteller om sommeren 2007. Den tilbrakte han i London, med studier og forestilling ved Shakespeares Globe. Han var første skandinav som fikk innpass, og det gav mersmak.

– Det var fantastisk å spille Shakespeare i London. Jeg vil ha mer! sier Morten Røhrt før han hiver seg på sykkelen for å vise frem sitt "jordbærsted", kolonihytta på Sogn.

Local lad

I fint driv tar Morten og undertegnede seg opp bakkene mot St. Hanshaugen, et lite pit-stopp der er nødvendig før hytteturen.

Leiligheten her har vært Mortens hule i 25 år, og ai, ai, ai så mye rart han har fylt den med!

– Jeg må innrømme at samler-genet mitt er ganske dominerende, ja! Morten fniser litt beskjemmet. – Men alt her har sin unike historie, altså, ingenting er tilfeldig.

Dette tror vi han på, en så spektakulær samling kan ikke være tilfeldig. Medaljer og våpenskiold kan være stikkord, og Morten passes godt på av frodige basunengler.

Sykkelturen videre, til kolonihagene på Sogn, er en tur gjennom barndommens dal for Morten.

– Oldefar Eugene Hanssen var prest i Gamle Aker kirke, og han bygget Eugene Hanssens småhjem som ligger vis á vis Ulevåll sykehus. Her bodde farmor og bestefar også, så dette området bringer masse gode minner.

Jordbærstedet

Vel fremme på hytta detter Morten ned på en smijernsstol og ser utover sitt kongerike. Trærne er høstet, sola skinner gjennom fargesprakende Villvin og her er det lett å trives.

– Det er vidunderlig å flytte hit i mai, da klør fingrene etter litt jord å krafse i. Livet i kolonihagen er lett og godt, men nå er det høst og da er tiden inne for peisbål og god vin i vinterhulen. Og jobbing, selvsagt, variasjon er viktig for oss med litt mauer i kroppen, vet du!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: kultur,

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag