Mye rikere og rausere?

Tirsdag 26. januar kommer Jan Egeland til Røa kirke. Foto: Magnhild Landrø

Tirsdag 26. januar kommer Jan Egeland til Røa kirke. Foto: Magnhild Landrø

Årets Navn. Årets Leder. Begge hedersbevisningene er knyttet til Jan Egelands person. Time Magazine rangerte denne norske politikeren og diplomaten som en av verdens 100 mest innflytelsesrike personer. Tirsdag vil han trolig ha en viss innflytelse også på Røas befolkning.

RØA: Jeg tror på enkeltmenneskers engasjement for en bedre verden, like mye som jeg tror på politikeres og organisasjoners utrettelige innsats, sier Jan Egeland som nå bor på norsk jord igjen faktisk ikke så veldig langt fra Røakrysset. Nå jobber han som direktør i NUPI, Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Hvordan kan du si det, så lenge kløften mellom rike og fattige bare blir større og større?

Det er riktig at vi med vår raskt økende velstand gjør at de fattige blir relativt sett enda fattigere. Men det er også riktig å si at verden er blitt bedre. Barnedødeligheten er halvert, og levealderen har gått opp. Det er færre kriger, og det er betydelig færre flyktninger enn for bare 10-20 år siden. Men jeg skjønner samtidig at denne typen fakta ikke er noen stor trøst for den familien som fikk sin lønn økt fra 1 til 2 dollar, mens de vet at mennesker på andre siden av grensen fikk den økt fra 100 til 200 dollar!

Bestemors giverglede

Hva tenker du om folks giverglede for å få til en mer rettferdig verden?

Ofte tenker jeg helt konkret på min bestemor som relativt sett ga mye mer av sine minstepensjonistpenger til nødhjelp og misjon, enn det jeg noen gang med min inntekt har gjort! Og der er jeg vel ganske representativ, vil jeg tro. Rik, men ikke spesielt raus. Det er jo interessant å observere at vi ikke er blitt noe mer generøse, om vi er blitt rikere.

Trolig har Jan Egeland sett mer elendighet og urettferdighet enn hva de fleste av oss kan tåle. Som FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål, og koordinator for nødhjelp, har han stått midt i dramatikken, katastrofene og konfliktene. Likevel er han optimistisk på verdens vegne. Med frimodighet kalte han boken sin, som kom for to år siden, "Det nytter".

Nytter å forhandle

Da jeg sluttet i FN, fikk jeg spørsmål fra en journalist: "Er du deprimert? Eller veldig deprimert?" Da måtte jeg bare svare som sant var: Jeg er faktisk optimist! Det viser seg jo at det nytter å forhandle, fredsmegle, endre holdninger, skape nye samtalearenaer, etc. Verden er blitt bedre, til tross for alle utfordringer som gjenstår. Det som er et tankekors, er at samtidig som verden er blitt bedre, så er den også blitt mer urettferdig.

Bedre verden på Røa?

Kampen for en bedre verden utkjempes også i lokalmiljøet på Røa i det stille. Folk gir, og folk engasjerer seg, noe som kulturkvelden tirsdag 26. januar i Røa kirke kommer til å synliggjøre. Her trekkes noen lange linjer fra Røa til en liten township i Sør-Afrika, der 35 hiv-rammede barn allerede har fått kjenne hjertevarmen fra ukjente mennesker i nord. Og så blir det konsert med Magnolia Jazzband. Dette etterspurte norske jazzorkesteret vil spille svart New Orleans-musikk, med røtter i en høyst urettferdig virkelighet, men med sterke overtoner av glede og håp. Dermed blir tematikken denne tirsdagskvelden i januar komplett.

Jeg føler ikke avmakt overfor all verdens enorme utfordinger, så lenge det fins varme hjerter og våkne hoder som fortsetter å tro på at denne kloden skal reddes, og også bli mer rettferdig, sier Egeland. Jeg velger å være optimist.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.